Mine tanker akkurat nu går til de stakkars gnom-sekkan som har vært i et åndelig og intellektuelt vakum, og meldt seg på en sykkeltur fra Fauske til Bodø.
Over 5 mil i stiv kuling i motvind og pissregn. Og til og med betalt penger for å få lov til å delta. Gratulerer med det! Jeg vet hvordan det føles;
Det føles ganske bra når du starter fra Fauske. Beina fungerer og det føles ganske lett i det du sykler ned bakken fra ca der kirkegården ligger. Så kommer det et flatt langstrekk hvor du har blitt tatt i fartskontroll 7 ganger i bil, og du tenker; Dette går berre lekkert og føler deg pigg som ei ned-dopa Røyskatt.
Regnet pisker i mot deg i det du nærmer deg Røvika. Plassen du ble trua med å bli plassert på anna hver dag i oppveksten, hvis du ikke oppførte dæ som folk.
Der har de bygd ny tunnel. I det du skal sykle inn i tunnelen, som er fylt av eksos og biler som kommer imot deg med langlysene på, så blir du passert av 4 stykker som er på Utdrikkingslag. De sykler med hver si fløyte i kjeften mens de drikker Øl.
Når du kommer ut av tunnelen så tenker du at alle timene på Stamina Hot i vinter skal fan ikke være forgjeves, biter tenna sammen og prøver å ta igjen Utdrikkingslaget, som du hører fløytene fra i det fjerne. Du tar innpå og tenker; Disse skal fan ikke komme før mæ i mål.
Så møter du bakken opp fra Valnesfjorden... Når du er kommet halveis opp bakken så kunne de like godt ha slått deg med et Balltre i bakhodet. Du ønska at sykkelen skulle ha hatt et lavere gir enn første, svetten renner og du kjenner at pumpa inni brystet ditt er på tur til å komme ut med hvitt flagg. Du er så peist og sliten at du går av sykkelen og må leie den opp resten av bakken. Bare 4 mil igjen...
Endelig nedoverbakke og du suser avgårde med ny selvtillit og friskt mot.
Mat-stasjon: Himmel på Jord, tenker du. Men de holder på å pakke sammen sakene og har verken mat eller drikke igjen. Heldigvis har du litt vann i drikkeflaska og tenker at dette skal nok gå bra allikavel. Du er stolt over dæ sjøl fordi du er kommet halv-veis, beina føles egentlig ganske bra, men du kjenner et eller annet på hælen som gnager litt. Regnet pisker i fjeset og du fryser, men det er heldigvis flatt terreng så dette går helt fint. Plutselig hører du bak deg; FLØTT DÆ! Og du blir passert av en gammel gubbe med kurv på sykkelen sin. Det står Steigen Idrettslag på ryggen hans og i det han passerer deg så sier han; "Det e berre å gje på, Polet stenger om en halvtime!"
Du nærmer deg Reitan og ser Steigen Idrettslag forsvinne i det fjerne mens regnet skyller i mot deg. Du fryser, gnagsåret på hælen gjør vondt og du vet at Naurstadhøgda nærmer seg. Så du går like godt av sykkelen og begynner å leie den fra langstrekket på Mjønes, fordi du innser at det er ikke noe vits i å prøve å sykle opp den bakken.
Endelig Tverlandet, Esso; Cola og litt hvile. Men du har pengene dine og kredittkortet i bilen som du var så dum å sette på Mørkved før du tok toget til Fauske i morges. SATAN OG!!!
De siste 2 milene inn mot Mørkved kan best beskrives som et sant Helvete. Du holder på å fryse dæ ihjæl, du er søkke våt, det høljer ned fra himmelen og noen ganger begynner det å hagle. Gnagsåret på hælen blør igjennom skoene dine og i tillegg så kjennes ræva di ut som en Medisin-ball som har gått igjennom en Skurtresker.
ENDELIG ser du rundkjøringa på Bertnes, etter at du har bært sykkelen opp den siste kneika. Straks er du i mål og tenker; Æ HAR GJENNOMFØRT! Og nu skal det bli jævlig godt med ei kald Pils og noe å spise! Dessuten er det satt opp Party-telt i målområdet så i kveld blir det Fest! HURRA!!!
Men i målområdet er det ikke en kjeft. Ikke en eneste sykkel, ikke et menneske, ikke noe telt, ingen verdens ting? Så ser du på klokka og innser at det er Mandag...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar