mandag 18. januar 2016

Petter Uteligger


I 52 døgn levde han på gata i Oslo, uten penger eller noen andre hjelpemidler enn seg selv. Bare det er en bragd. Men han har gjort mye mer enn det.
For min egen del så har han forandret mitt syn på tiggere i Oslo totalt. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gått nedover Karl Johan og tenkt; «Herregud, de jævla tiggerne er overalt.» Sånn tenker jeg ikke lengre, i hvert fall ikke i den grad som før. Og har han klart å forandre synet til en trangsynt og sta nordlending, så har han garantert klart å gjøre det med mange andre, kanskje en hel nasjon.

Kom Kong Harald så treffende sa det; «Det å være et helt menneske, bæres ikke av roller og titler. Posisjoner kan falle. Av og til kan det være veldig kort vei fra å ha alt – til å miste det meste. Vi bør være forsiktige med å la oss blende av posisjoner. Det er mennesket som fyller rollen det kommer an på.»


Akkurat dette har «Petter Uteligger» klart å beskrive med bilder og ord, på en helt fantastisk måte. Når du kommer så nært innpå mennesker som han har gjort så gjør det noe med deg. Du ser det helt tydelig i serien hvor Petter sliter ganske tungt i begynnelsen, men etterhvert som han blir kjent med andre i samme situasjon og klarer å bygge seg opp et slags nettverk, så går ting mye bedre.

Er det ikke litt sånn i livet for oss «vanlige» at det er viktig å ha folk rundt seg? De som faller fra er som regel de som ikke har noe nettverk eller noen som bryr seg noe særlig. De fleste jeg kjenner har gode venner og store nettverk. Forskjellen er bare at det nettverket som Petter Uteligger opparbeider seg, bryr seg så til de grader at man blir rørt av å se det. Folk som ikke eier nåla i veggen og har det virkelig tøft, deler mer enn gjerne det lille de har. Som Petter sa til Svein, en tungt belastet person i Oslo; «Nissen kom ned pipa i år allikevel, og det var du.» Han hadde kjøpt julegave til Petters datter.

Som jeg har prøvd å lære mine barn; «Det viktigste i livet er ikke å kunne alt som matematikk, historie eller alt det andre. Det viktigste i liver er å kjenne noen som kan det.» Kanskje ikke det beste livsmottoet, men viktig for meg.
Og det har bare blitt viktigere etter å ha sett denne serien. Vi må ta vare på hverandre.


Petter Uteligger; I salute You!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar