Narkotika og Død!

Bakgrunn; Så en dokumentar på TV2 her om dagen som het "Historien om Ragnhild" som gikk innpå meg.

Ragnhild var 15 år da hun døde av en overdose. Hun hadde fått i seg nok heroin til å ta livet av et voksent menneske. Hun som satte sprøyta i armen hennes var mye eldre enn Ragnhild, og etterlot henne på en madrass i et kjøkken i 18 timer uten tilsyn. Det var flere eldre personer tilstede i leiligheten der dette skjedde og disse personene ble tiltalt for forholdet, men senere frikjent.

Ragnhild hadde ikke det beste utgangspunktet i livet. Hun bodde på Barnevernsinstitusjon og både moren og tanten er tidligere missbrukere. Allikevel beskriver de ansatte på institusjonen Ragnhild som ei livsglad jente som trivdes i selskap med andre, var glad i utflukter og stort sett i godt humør. Hennes nærmeste venninner visste ikke at hun bodde på institusjon og trodde hun var som alle andre. Ragnhild skrev dagbok om hvordan det var å bo hjemmefra, beskrev savn og hvordan hun kunne døyve dette savnet med rus. Hun skriver i sin dagbok at det er lettere å få tak i narkotika enn å bestille pizza.
Og nå er hun død, 15 år gammel.

Jeg har selv en datter på 15 år og klarer ikke å forestille meg hvordan det må være å oppleve noe slikt. Hva kunne vært gjort anderledes, hvem har sviktet, hvem har skylda, hvorfor ble ikke dette oppdaget i tide, hvorfor ble ikke de som var sammen med henne da hun døde straffet? Spørsmålene er utallige og det er vanskelig å finne fasit på alle, dessuten er det ikke sikkert det finnes noe fasit.

Vi mennesker er individualister som reagerer forskjellig på forskjellige ting som skjer i livet vårt. Hva som fungerer for en person kan fungere stikk motsatt for en annen. Det som virker som en livskrise for en person kan virke som en bagatell for en annen. Sånn er vi mennesker lagd og derfor er det svært vanskelig å finne skreddersydde løsninger som fungerer for alle, og det er slettes ikke sikkert de finnes heller.
Så hva skal vi som foreldre gjøre da, skal vi gi opp?

NEI, aldri i livet! Vi lever i en verden hvor våre barn blir utsatt for påvirkninger fra alle hold og det er ikke lett å følge med i svingene. Allikevel må vi prøve så godt vi kan, og prøver du så godt du kan så kan ingen forlange noe mere. Mitt råd er; Fotfølg dine barn, følg med hva som skjer på Facebook, forskjellige Chatte-sider, MSN og liknende. Om så du må forlange å få innsyn og få passord, så gjør det. Ha nær kontakt med andre foreldre når det gjelder overnattinger og andre aktiviteter. Lukter du ugler i mosen så ta affære med en gang og hent barnet ditt hjem. Følg med hvilken omgangskrets ditt barn har og ta gjerne kontakt med andre foreldre om problematikken, det kommer de til å sette pris på.
Ikke vær redd for å ta kontakt med Barnevernet hvis du føler at du står alene og ikke makter alt. Glem skremsels-hsitoriene, de er der for å hjelpe deg og ditt barn.
Håper forresten at det blir åpnet for at Barnevernet kan gå inn og bruke tvang i enkelte tilfeller. Barnet ditt kommer sikkert til å hate deg der og da, men kommer til å elske deg for valget du tok senere i livet, trust me!
FOR HVA ER ALTERNATIVET?

Denne uka har 3 personer som jeg har relasjoner til, tatt sitt eget liv. Hva er det som får en gutt på 20 år til å ta sitt eget liv? Helt ufattelig. Hva er det som får mennesker til å føle en slik bunnløs fortvilelse at de ikke ser noen annen utvei? Mulig det kan være kjærlighetssorg, økonomi, mobbing eller andre ting, ikke vet jeg. Så da går jeg tilbake til innledningen om at vi mennesker reagerer forskjellig på forskjellige ting og opplevelser. Derfor blir det vanskelig å forklare hvorfor noen går bort og tar sitt eget liv.
Men en ting er jeg rimelig sikker på; De som velger å gjøre dette må føle seg forlatt og tenke at ingen har det verre i hele verden enn dem akkurat i det øyeblikket valget blir tatt. Dessuten er det som regel de du minst venter det fra som gjør det, den kanskje litt stille av seg, den som mest gikk for seg selv eller den som du kanskje ikke har snakka med på ei stund.

Jeg er ikke noe psykolog og har null pedagoisk utdannelse, men jeg har venner og har, for å bruke Mette Marits berømte ord; En utagerende fortid, og tror jeg kan litt om livet. Er det noe jeg har lært så er det at jeg må bli flinkere å snakke om ting, og ikke være redd for å ta kontakt med personer i min omgangskrets som jeg mistenker kan ha problemer. Det er ikke sikkert at personen eller personene du snakker med kommer til å fortelle deg om sine innerste tanker og planer, men hvordan skal vi finne ut noe som helst hvis vi ikke snakker sammen? Ikke ta deg selv så høytidelig og ikke vær redd for å åpne deg. At en person som går rundt med negative tanker kan sette seg ned med en venn eller ei venninne å snakke om ting, kan ikke oppleves annet enn positivt. Om du da forteller litt om dine egne problemer og at ikke alle dager er like enkle, så vil denne personen nokså sikkert føle seg litt mindre alene. Som en klok mann en gang sa; "Hvis du aldri har en dårlig dag, hvordan skal du da vite når du har en bra dag?".

Vi trenger ikke flere historier om Ragnhild eller om 20 åringer som tar sitt eget liv.

Snakk med dine venner, snakk med barna dine, snakk med deg selv om så er, men for Guds skyld snakk. Like viktig er det å lytte, men det kommer som regel av seg selv bare vi blir litt flinkere til å lette litt på slipset. Livet er for kort til å tenke på hvor kort livet er. Vi bor i samme by, heier på samme lag og vi må hjelpe hverandre og de vi har rundt oss.

For hva er alternativet?

Tom K.  

Valgets kvaler.

Straks er det valg og jeg har ikke bestemt meg som vanlig. Venter bestandig til det siste øyeblikk rett og slett fordi jeg vil at alle Partier skal ha fått sagt sitt når jeg legger min stemmeseddel i urnen.

I år skal følgende politisk Parti få min stemme;

Det Partiet som legger nok press på Norges Fotballforbund til at alle Landskamper her etter blir sendt på NRK1, skal kanskje få min stemme. Det er latterlig og meningsløst at landskamper som Norge spiller blir sendt på betalingskanaler, når samtidig Fotballforbundet er opptatt av bredde-idrett og at den yngre generasjon skal tas vare på. Norges Fotballforbund sitter på rettighetene. Hvor mange under 18 år fikk se sine idoler spille landskamp mot Danmark i kveld? Jeg bare spør. Resten av oss måtte forresten sitte å se kampen gjennom ei Internett-linje som var så treg at vi kunne like godt ha sendt røyksignaler til VG Nett Live.

Det Partiet som sørger for at man uten dårlig samvittighet og uten å bryte Norsk lov, kan gå på butikken kl 18.10 på en lørdag og kjøpe seg 6 Pils, skal kanskje få min stemme. Blir det mere alkohol-konsum i Norge hvis man stenger øl-salget kl 18.00 på en lørdag? Jeg bare spør. At man ikke kan kjøpe de matvarer man vil, når man vil, så lenge butikkene har lyst å ha åpne er en annen historie. Brustad-brua er den mest idiotiske ideèn som er gjennomført siden en glup Franskmann under den Franske revolusjonen bestemte seg for å åpne en Frisørsalong på trappa til Giljotinen.

Det Partiet som har ledere som har evnen til å innrømme feil og som ikke setter seg over andre mennesker, kun fordi de er i posisjon til å bestemme og lage regler for hvordan andre skal leve. Det partiet skal kanskje få min stemme. Men de er like lette å finne som en blind Isbjørn på Truger gjennom Sahara.
Eirik Solheim (SV) er et av få unntak. Han ble spurt for en del år siden av en journalist om det var noe han angret på? "Ja, svarte han, jeg angrer blant annet på at jeg var imot at butikker skulle få ha lengre åpent. Jeg innså ikke at det nærmest var umulig å få handlet og gjort sine gjøremål før kl 18.00, helt til jeg fikk egne barn."
Jeg tror vi ville ha fått mere respekt for politikere som har evnen til å innrømme at de av og til tar feil. I stedet er det alt for mange, om ikke samtlige, som i det de hører et godt argument for noe, går rett i leksikonet, historieboka eller partiprogrammet for å finne et motargument. Selv når de innerst inne syns at dette hørtes ut som en god idè.
Har du noengang hørt i en TV-debatt at en politiker har sagt; "Ja, det har du faktisk helt rett i." For deretter å sitte ned og holde kjeft? Jeg bare spør.

Så kan man jo si at dette er spørsmål som burde bli tatt opp ved Stortingsvalg og ikke nå. Muligens, men er en lokal politiker dyktig nok så havner hun eller han på Stortinget. Er en idè god nok så blir den snappet opp av rikspolitikerne og brukt for alt den er verdt. At ideene og personene som blir snappet opp i ettertid viser seg å være Ulv i Fårikål, får stå for de respektive partienes regning.

Så hvilket parti skal få min stemme ved årets Kommune- og fylkestingsvalg? Hva er det vi diskuterer? Kulturkvartal, eldreomsorg, skole, bompenger, bla bla bla....
Vi har det nu egentlig ikke så værst her på berget, uansett hvem som sitter med makta eller ordfører-klubba. Valget er etter hvert blitt et sirkus bestående av konkurrerende TV og Radiokanaler som klarer å lage de beste debattene. Det har jo gått rimelig langt når til og med Programlederne får terningkast etter hvordan de stiller spørsmål og opptrer. Hva har De med valget å gjøre?

Jeg har ikke tid til å sette meg inn i alle partiprogram, se og høre alle debatter, eller lese alt som blir sagt av de forskjellige partier og kandidater. Men det tror jeg ingen velgere har. Ikke kom å fortelle meg at en som har stemt Høyre i hele sitt liv gidder å lese partiprogrammet til AP eller FRP, og det er akkurat der jeg tror politikerne overvurderer oss velgere. Vi får ikke med oss alt. Vi er personfikserte og vi bryr oss om ting som betyr noe for oss. Vi er egoistiske, men samtidig utrolig lojale.
Skal du ha stemmen min så må du fortelle meg noe nytt, kanskje du klarer å overbevise meg.
Men hvis du har tid til å lytte så kanskje jeg har noe nytt å fortelle deg, og klarer å overbevise deg? Har du noengang tenkt på det?

Jeg bare spør?

PS; Og nu trur æ pinde at æ har bestemt mæ!!! : )

Tom K.