Bakgrunn;
Klassekampens skribent Susanne Christensen har i en bokanmeldelse skrevet følgende, sitat fra VG; "Listen over sinte menn blir stadig lengre. De vandrer rundt i romaner av Michel Houellebecq, Lars Ramslie, Lars Ove Seljestad, og Abo Rasul, eller de heter Harald Eia og Anders Behring Breivik og bruker ulike metoder for å bringe sitt budskap fram i offentligheten", sitat slutt.
Dette har fått Harald Eia til å reagere sterkt og han uttrykker blant annet bekymring over hva hans barn synes om en slik sammenlikning, og sier blant annet; Av og til burde man kanskje tenke seg litt om.
OK, Harald Eia, jeg hører hva du sier. Men hvis du er ute etter at noen skal synes synd på deg eller noen sympati-erklæringer etter dette, så tar du skammelig feil. La oss heller gå litt igjennom hvordan du har klart å bygge opp din karriere gjennom "Bløtkake i ansiktet humor", trakassering av andre navngitte personer og en oppførsel på TV-ruta som mest minner om en ussel og feig liten fyr som har fått for lite morsmelk og oppmerksomhet som liten. Alt dette med NRK sin velsignelse og våre lisens-penger som sponsor.
At du harselerer med Nordlendinger, samer og andre folk fra vårt utstrakte land, er helt ok. Til tider er det utrolig morsomt også, og jeg vil spesielt trekke frem Joker-Nord som en "Høydare".
Problemet oppstår når du føler deg urettferdig behandlet pga. en sleivete uttalelse fra en bokanmelder, som for øvrig har beklaget dette. Du gjør blant annet den tabben at du undervurderer det Norske folk. Alle i Norge vet at en sammenlikning med deg og morderen fra Utøya blir helt feil. For øvrig så tror jeg ikke det var dette som var poenget til bokanmelderen, men nok om det. La oss se på hva du blant mye annet har fått til;
I 1998 kjørte du et program som het "Finn Kalvik Nyhetene". Dette programmet dreide seg om å henge ut Finn Kalvik og latterliggjøre hans person. Dette holdt nærmest på å ta knekken på fyren og han uttalte blant annet til VG; "Jeg ble stoppet av folk på gaten som spurte om jeg var Finn Kalvik - og så begynte de å le av meg. 20 ungdommer som stod der og gapskrattet. Jeg følte meg mobbet av gutta i «Åpen post». Det var så ille at jeg måtte få psykologhjelp for å bygge opp selvfølelsen igjen, fortsetter Kalvik.
Harald Eia faktisk ringte hjem til min 15 år gamle datter som bor hos min eks-kone - og spurte henne hvordan faren hennes tok dette. Tenk det. I stedet for å ringe meg - og spørre. Jeg var helt opprørt".
Bra jobba Harald Eia!
Gjennom Team Antonsen tok du for deg Kari Bremnes og latterligjorde hennes person, og skapte nærmest en folkaksjon om hvordan navnet hennes skulle uttales. Dette resulterte i at som hun som person følte seg tråkket på og var svært ubehagelig for hennes barn som ble mobbet og plaget på grunn av dette.
I tillegg har du hengt ut Knut Anders Hareide og en rekke andre personer. Spørsmålet blir jo da; Hva i all verden har disse personene noen gang gjort deg? Er det morsomt å henge ut andre når du har muligheten til det? Føler du en slags "Makt-følelse", som en annen ovenfor nevnt person følte for ikke så lenge siden, eller er det rett og slett som du selv sier; Av og til bør man kanskje tenke seg litt om.
Når det gjelder din bekymring over for hva dine egne barn tenker etter dette så tror jeg de blir mere bekymret når de ser opptak av sin pappa da han for få år siden lot buksene falle og nærmest vrengte rævhøllet og snoppen din opp i TV-ruta på NRK, i beste sende-tid. Riktignok ble dette noe sensurert, men oppførselen er vanskelig å sensurere.
Så Harald Eia, for å bruke en klisjé; Fei foran di egen dør før du går ut i media og ber om sympati-erklæringer fra det Norske folk, fordi du føler at det er urettferdig behandlet. Når i tillegg den aktuelle bokanmelderen har beklaget det inntrufne, så er det faen ikke mye synd i deg.
Ta heller en telefon til Finn Kalvik, barna til Kari Bremnes og alle de andre du har hengt ut i beste sendetid på NRK. Du har en lang Kanossagang å gå før du får noen trøst her i gården.
Tom K.
onsdag 19. oktober 2011
fredag 9. september 2011
Narkotika og Død!
Bakgrunn; Så en dokumentar på TV2 her om dagen som het "Historien om Ragnhild" som gikk innpå meg.
Ragnhild var 15 år da hun døde av en overdose. Hun hadde fått i seg nok heroin til å ta livet av et voksent menneske. Hun som satte sprøyta i armen hennes var mye eldre enn Ragnhild, og etterlot henne på en madrass i et kjøkken i 18 timer uten tilsyn. Det var flere eldre personer tilstede i leiligheten der dette skjedde og disse personene ble tiltalt for forholdet, men senere frikjent.
Ragnhild hadde ikke det beste utgangspunktet i livet. Hun bodde på Barnevernsinstitusjon og både moren og tanten er tidligere missbrukere. Allikevel beskriver de ansatte på institusjonen Ragnhild som ei livsglad jente som trivdes i selskap med andre, var glad i utflukter og stort sett i godt humør. Hennes nærmeste venninner visste ikke at hun bodde på institusjon og trodde hun var som alle andre. Ragnhild skrev dagbok om hvordan det var å bo hjemmefra, beskrev savn og hvordan hun kunne døyve dette savnet med rus. Hun skriver i sin dagbok at det er lettere å få tak i narkotika enn å bestille pizza.
Og nå er hun død, 15 år gammel.
Jeg har selv en datter på 15 år og klarer ikke å forestille meg hvordan det må være å oppleve noe slikt. Hva kunne vært gjort anderledes, hvem har sviktet, hvem har skylda, hvorfor ble ikke dette oppdaget i tide, hvorfor ble ikke de som var sammen med henne da hun døde straffet? Spørsmålene er utallige og det er vanskelig å finne fasit på alle, dessuten er det ikke sikkert det finnes noe fasit.
Vi mennesker er individualister som reagerer forskjellig på forskjellige ting som skjer i livet vårt. Hva som fungerer for en person kan fungere stikk motsatt for en annen. Det som virker som en livskrise for en person kan virke som en bagatell for en annen. Sånn er vi mennesker lagd og derfor er det svært vanskelig å finne skreddersydde løsninger som fungerer for alle, og det er slettes ikke sikkert de finnes heller.
Så hva skal vi som foreldre gjøre da, skal vi gi opp?
NEI, aldri i livet! Vi lever i en verden hvor våre barn blir utsatt for påvirkninger fra alle hold og det er ikke lett å følge med i svingene. Allikevel må vi prøve så godt vi kan, og prøver du så godt du kan så kan ingen forlange noe mere. Mitt råd er; Fotfølg dine barn, følg med hva som skjer på Facebook, forskjellige Chatte-sider, MSN og liknende. Om så du må forlange å få innsyn og få passord, så gjør det. Ha nær kontakt med andre foreldre når det gjelder overnattinger og andre aktiviteter. Lukter du ugler i mosen så ta affære med en gang og hent barnet ditt hjem. Følg med hvilken omgangskrets ditt barn har og ta gjerne kontakt med andre foreldre om problematikken, det kommer de til å sette pris på.
Ikke vær redd for å ta kontakt med Barnevernet hvis du føler at du står alene og ikke makter alt. Glem skremsels-hsitoriene, de er der for å hjelpe deg og ditt barn.
Håper forresten at det blir åpnet for at Barnevernet kan gå inn og bruke tvang i enkelte tilfeller. Barnet ditt kommer sikkert til å hate deg der og da, men kommer til å elske deg for valget du tok senere i livet, trust me!
FOR HVA ER ALTERNATIVET?
Denne uka har 3 personer som jeg har relasjoner til, tatt sitt eget liv. Hva er det som får en gutt på 20 år til å ta sitt eget liv? Helt ufattelig. Hva er det som får mennesker til å føle en slik bunnløs fortvilelse at de ikke ser noen annen utvei? Mulig det kan være kjærlighetssorg, økonomi, mobbing eller andre ting, ikke vet jeg. Så da går jeg tilbake til innledningen om at vi mennesker reagerer forskjellig på forskjellige ting og opplevelser. Derfor blir det vanskelig å forklare hvorfor noen går bort og tar sitt eget liv.
Men en ting er jeg rimelig sikker på; De som velger å gjøre dette må føle seg forlatt og tenke at ingen har det verre i hele verden enn dem akkurat i det øyeblikket valget blir tatt. Dessuten er det som regel de du minst venter det fra som gjør det, den kanskje litt stille av seg, den som mest gikk for seg selv eller den som du kanskje ikke har snakka med på ei stund.
Jeg er ikke noe psykolog og har null pedagoisk utdannelse, men jeg har venner og har, for å bruke Mette Marits berømte ord; En utagerende fortid, og tror jeg kan litt om livet. Er det noe jeg har lært så er det at jeg må bli flinkere å snakke om ting, og ikke være redd for å ta kontakt med personer i min omgangskrets som jeg mistenker kan ha problemer. Det er ikke sikkert at personen eller personene du snakker med kommer til å fortelle deg om sine innerste tanker og planer, men hvordan skal vi finne ut noe som helst hvis vi ikke snakker sammen? Ikke ta deg selv så høytidelig og ikke vær redd for å åpne deg. At en person som går rundt med negative tanker kan sette seg ned med en venn eller ei venninne å snakke om ting, kan ikke oppleves annet enn positivt. Om du da forteller litt om dine egne problemer og at ikke alle dager er like enkle, så vil denne personen nokså sikkert føle seg litt mindre alene. Som en klok mann en gang sa; "Hvis du aldri har en dårlig dag, hvordan skal du da vite når du har en bra dag?".
Vi trenger ikke flere historier om Ragnhild eller om 20 åringer som tar sitt eget liv.
Snakk med dine venner, snakk med barna dine, snakk med deg selv om så er, men for Guds skyld snakk. Like viktig er det å lytte, men det kommer som regel av seg selv bare vi blir litt flinkere til å lette litt på slipset. Livet er for kort til å tenke på hvor kort livet er. Vi bor i samme by, heier på samme lag og vi må hjelpe hverandre og de vi har rundt oss.
For hva er alternativet?
Tom K.
Ragnhild var 15 år da hun døde av en overdose. Hun hadde fått i seg nok heroin til å ta livet av et voksent menneske. Hun som satte sprøyta i armen hennes var mye eldre enn Ragnhild, og etterlot henne på en madrass i et kjøkken i 18 timer uten tilsyn. Det var flere eldre personer tilstede i leiligheten der dette skjedde og disse personene ble tiltalt for forholdet, men senere frikjent.
Ragnhild hadde ikke det beste utgangspunktet i livet. Hun bodde på Barnevernsinstitusjon og både moren og tanten er tidligere missbrukere. Allikevel beskriver de ansatte på institusjonen Ragnhild som ei livsglad jente som trivdes i selskap med andre, var glad i utflukter og stort sett i godt humør. Hennes nærmeste venninner visste ikke at hun bodde på institusjon og trodde hun var som alle andre. Ragnhild skrev dagbok om hvordan det var å bo hjemmefra, beskrev savn og hvordan hun kunne døyve dette savnet med rus. Hun skriver i sin dagbok at det er lettere å få tak i narkotika enn å bestille pizza.
Og nå er hun død, 15 år gammel.
Jeg har selv en datter på 15 år og klarer ikke å forestille meg hvordan det må være å oppleve noe slikt. Hva kunne vært gjort anderledes, hvem har sviktet, hvem har skylda, hvorfor ble ikke dette oppdaget i tide, hvorfor ble ikke de som var sammen med henne da hun døde straffet? Spørsmålene er utallige og det er vanskelig å finne fasit på alle, dessuten er det ikke sikkert det finnes noe fasit.
Vi mennesker er individualister som reagerer forskjellig på forskjellige ting som skjer i livet vårt. Hva som fungerer for en person kan fungere stikk motsatt for en annen. Det som virker som en livskrise for en person kan virke som en bagatell for en annen. Sånn er vi mennesker lagd og derfor er det svært vanskelig å finne skreddersydde løsninger som fungerer for alle, og det er slettes ikke sikkert de finnes heller.
Så hva skal vi som foreldre gjøre da, skal vi gi opp?
NEI, aldri i livet! Vi lever i en verden hvor våre barn blir utsatt for påvirkninger fra alle hold og det er ikke lett å følge med i svingene. Allikevel må vi prøve så godt vi kan, og prøver du så godt du kan så kan ingen forlange noe mere. Mitt råd er; Fotfølg dine barn, følg med hva som skjer på Facebook, forskjellige Chatte-sider, MSN og liknende. Om så du må forlange å få innsyn og få passord, så gjør det. Ha nær kontakt med andre foreldre når det gjelder overnattinger og andre aktiviteter. Lukter du ugler i mosen så ta affære med en gang og hent barnet ditt hjem. Følg med hvilken omgangskrets ditt barn har og ta gjerne kontakt med andre foreldre om problematikken, det kommer de til å sette pris på.
Ikke vær redd for å ta kontakt med Barnevernet hvis du føler at du står alene og ikke makter alt. Glem skremsels-hsitoriene, de er der for å hjelpe deg og ditt barn.
Håper forresten at det blir åpnet for at Barnevernet kan gå inn og bruke tvang i enkelte tilfeller. Barnet ditt kommer sikkert til å hate deg der og da, men kommer til å elske deg for valget du tok senere i livet, trust me!
FOR HVA ER ALTERNATIVET?
Denne uka har 3 personer som jeg har relasjoner til, tatt sitt eget liv. Hva er det som får en gutt på 20 år til å ta sitt eget liv? Helt ufattelig. Hva er det som får mennesker til å føle en slik bunnløs fortvilelse at de ikke ser noen annen utvei? Mulig det kan være kjærlighetssorg, økonomi, mobbing eller andre ting, ikke vet jeg. Så da går jeg tilbake til innledningen om at vi mennesker reagerer forskjellig på forskjellige ting og opplevelser. Derfor blir det vanskelig å forklare hvorfor noen går bort og tar sitt eget liv.
Men en ting er jeg rimelig sikker på; De som velger å gjøre dette må føle seg forlatt og tenke at ingen har det verre i hele verden enn dem akkurat i det øyeblikket valget blir tatt. Dessuten er det som regel de du minst venter det fra som gjør det, den kanskje litt stille av seg, den som mest gikk for seg selv eller den som du kanskje ikke har snakka med på ei stund.
Jeg er ikke noe psykolog og har null pedagoisk utdannelse, men jeg har venner og har, for å bruke Mette Marits berømte ord; En utagerende fortid, og tror jeg kan litt om livet. Er det noe jeg har lært så er det at jeg må bli flinkere å snakke om ting, og ikke være redd for å ta kontakt med personer i min omgangskrets som jeg mistenker kan ha problemer. Det er ikke sikkert at personen eller personene du snakker med kommer til å fortelle deg om sine innerste tanker og planer, men hvordan skal vi finne ut noe som helst hvis vi ikke snakker sammen? Ikke ta deg selv så høytidelig og ikke vær redd for å åpne deg. At en person som går rundt med negative tanker kan sette seg ned med en venn eller ei venninne å snakke om ting, kan ikke oppleves annet enn positivt. Om du da forteller litt om dine egne problemer og at ikke alle dager er like enkle, så vil denne personen nokså sikkert føle seg litt mindre alene. Som en klok mann en gang sa; "Hvis du aldri har en dårlig dag, hvordan skal du da vite når du har en bra dag?".
Vi trenger ikke flere historier om Ragnhild eller om 20 åringer som tar sitt eget liv.
Snakk med dine venner, snakk med barna dine, snakk med deg selv om så er, men for Guds skyld snakk. Like viktig er det å lytte, men det kommer som regel av seg selv bare vi blir litt flinkere til å lette litt på slipset. Livet er for kort til å tenke på hvor kort livet er. Vi bor i samme by, heier på samme lag og vi må hjelpe hverandre og de vi har rundt oss.
For hva er alternativet?
Tom K.
tirsdag 6. september 2011
Valgets kvaler.
Straks er det valg og jeg har ikke bestemt meg som vanlig. Venter bestandig til det siste øyeblikk rett og slett fordi jeg vil at alle Partier skal ha fått sagt sitt når jeg legger min stemmeseddel i urnen.
I år skal følgende politisk Parti få min stemme;
Det Partiet som legger nok press på Norges Fotballforbund til at alle Landskamper her etter blir sendt på NRK1, skal kanskje få min stemme. Det er latterlig og meningsløst at landskamper som Norge spiller blir sendt på betalingskanaler, når samtidig Fotballforbundet er opptatt av bredde-idrett og at den yngre generasjon skal tas vare på. Norges Fotballforbund sitter på rettighetene. Hvor mange under 18 år fikk se sine idoler spille landskamp mot Danmark i kveld? Jeg bare spør. Resten av oss måtte forresten sitte å se kampen gjennom ei Internett-linje som var så treg at vi kunne like godt ha sendt røyksignaler til VG Nett Live.
Det Partiet som sørger for at man uten dårlig samvittighet og uten å bryte Norsk lov, kan gå på butikken kl 18.10 på en lørdag og kjøpe seg 6 Pils, skal kanskje få min stemme. Blir det mere alkohol-konsum i Norge hvis man stenger øl-salget kl 18.00 på en lørdag? Jeg bare spør. At man ikke kan kjøpe de matvarer man vil, når man vil, så lenge butikkene har lyst å ha åpne er en annen historie. Brustad-brua er den mest idiotiske ideèn som er gjennomført siden en glup Franskmann under den Franske revolusjonen bestemte seg for å åpne en Frisørsalong på trappa til Giljotinen.
Det Partiet som har ledere som har evnen til å innrømme feil og som ikke setter seg over andre mennesker, kun fordi de er i posisjon til å bestemme og lage regler for hvordan andre skal leve. Det partiet skal kanskje få min stemme. Men de er like lette å finne som en blind Isbjørn på Truger gjennom Sahara.
Eirik Solheim (SV) er et av få unntak. Han ble spurt for en del år siden av en journalist om det var noe han angret på? "Ja, svarte han, jeg angrer blant annet på at jeg var imot at butikker skulle få ha lengre åpent. Jeg innså ikke at det nærmest var umulig å få handlet og gjort sine gjøremål før kl 18.00, helt til jeg fikk egne barn."
Jeg tror vi ville ha fått mere respekt for politikere som har evnen til å innrømme at de av og til tar feil. I stedet er det alt for mange, om ikke samtlige, som i det de hører et godt argument for noe, går rett i leksikonet, historieboka eller partiprogrammet for å finne et motargument. Selv når de innerst inne syns at dette hørtes ut som en god idè.
Har du noengang hørt i en TV-debatt at en politiker har sagt; "Ja, det har du faktisk helt rett i." For deretter å sitte ned og holde kjeft? Jeg bare spør.
Så kan man jo si at dette er spørsmål som burde bli tatt opp ved Stortingsvalg og ikke nå. Muligens, men er en lokal politiker dyktig nok så havner hun eller han på Stortinget. Er en idè god nok så blir den snappet opp av rikspolitikerne og brukt for alt den er verdt. At ideene og personene som blir snappet opp i ettertid viser seg å være Ulv i Fårikål, får stå for de respektive partienes regning.
Så hvilket parti skal få min stemme ved årets Kommune- og fylkestingsvalg? Hva er det vi diskuterer? Kulturkvartal, eldreomsorg, skole, bompenger, bla bla bla....
Vi har det nu egentlig ikke så værst her på berget, uansett hvem som sitter med makta eller ordfører-klubba. Valget er etter hvert blitt et sirkus bestående av konkurrerende TV og Radiokanaler som klarer å lage de beste debattene. Det har jo gått rimelig langt når til og med Programlederne får terningkast etter hvordan de stiller spørsmål og opptrer. Hva har De med valget å gjøre?
Jeg har ikke tid til å sette meg inn i alle partiprogram, se og høre alle debatter, eller lese alt som blir sagt av de forskjellige partier og kandidater. Men det tror jeg ingen velgere har. Ikke kom å fortelle meg at en som har stemt Høyre i hele sitt liv gidder å lese partiprogrammet til AP eller FRP, og det er akkurat der jeg tror politikerne overvurderer oss velgere. Vi får ikke med oss alt. Vi er personfikserte og vi bryr oss om ting som betyr noe for oss. Vi er egoistiske, men samtidig utrolig lojale.
Skal du ha stemmen min så må du fortelle meg noe nytt, kanskje du klarer å overbevise meg.
Men hvis du har tid til å lytte så kanskje jeg har noe nytt å fortelle deg, og klarer å overbevise deg? Har du noengang tenkt på det?
Jeg bare spør?
PS; Og nu trur æ pinde at æ har bestemt mæ!!! : )
Tom K.
I år skal følgende politisk Parti få min stemme;
Det Partiet som legger nok press på Norges Fotballforbund til at alle Landskamper her etter blir sendt på NRK1, skal kanskje få min stemme. Det er latterlig og meningsløst at landskamper som Norge spiller blir sendt på betalingskanaler, når samtidig Fotballforbundet er opptatt av bredde-idrett og at den yngre generasjon skal tas vare på. Norges Fotballforbund sitter på rettighetene. Hvor mange under 18 år fikk se sine idoler spille landskamp mot Danmark i kveld? Jeg bare spør. Resten av oss måtte forresten sitte å se kampen gjennom ei Internett-linje som var så treg at vi kunne like godt ha sendt røyksignaler til VG Nett Live.
Det Partiet som sørger for at man uten dårlig samvittighet og uten å bryte Norsk lov, kan gå på butikken kl 18.10 på en lørdag og kjøpe seg 6 Pils, skal kanskje få min stemme. Blir det mere alkohol-konsum i Norge hvis man stenger øl-salget kl 18.00 på en lørdag? Jeg bare spør. At man ikke kan kjøpe de matvarer man vil, når man vil, så lenge butikkene har lyst å ha åpne er en annen historie. Brustad-brua er den mest idiotiske ideèn som er gjennomført siden en glup Franskmann under den Franske revolusjonen bestemte seg for å åpne en Frisørsalong på trappa til Giljotinen.
Det Partiet som har ledere som har evnen til å innrømme feil og som ikke setter seg over andre mennesker, kun fordi de er i posisjon til å bestemme og lage regler for hvordan andre skal leve. Det partiet skal kanskje få min stemme. Men de er like lette å finne som en blind Isbjørn på Truger gjennom Sahara.
Eirik Solheim (SV) er et av få unntak. Han ble spurt for en del år siden av en journalist om det var noe han angret på? "Ja, svarte han, jeg angrer blant annet på at jeg var imot at butikker skulle få ha lengre åpent. Jeg innså ikke at det nærmest var umulig å få handlet og gjort sine gjøremål før kl 18.00, helt til jeg fikk egne barn."
Jeg tror vi ville ha fått mere respekt for politikere som har evnen til å innrømme at de av og til tar feil. I stedet er det alt for mange, om ikke samtlige, som i det de hører et godt argument for noe, går rett i leksikonet, historieboka eller partiprogrammet for å finne et motargument. Selv når de innerst inne syns at dette hørtes ut som en god idè.
Har du noengang hørt i en TV-debatt at en politiker har sagt; "Ja, det har du faktisk helt rett i." For deretter å sitte ned og holde kjeft? Jeg bare spør.
Så kan man jo si at dette er spørsmål som burde bli tatt opp ved Stortingsvalg og ikke nå. Muligens, men er en lokal politiker dyktig nok så havner hun eller han på Stortinget. Er en idè god nok så blir den snappet opp av rikspolitikerne og brukt for alt den er verdt. At ideene og personene som blir snappet opp i ettertid viser seg å være Ulv i Fårikål, får stå for de respektive partienes regning.
Så hvilket parti skal få min stemme ved årets Kommune- og fylkestingsvalg? Hva er det vi diskuterer? Kulturkvartal, eldreomsorg, skole, bompenger, bla bla bla....
Vi har det nu egentlig ikke så værst her på berget, uansett hvem som sitter med makta eller ordfører-klubba. Valget er etter hvert blitt et sirkus bestående av konkurrerende TV og Radiokanaler som klarer å lage de beste debattene. Det har jo gått rimelig langt når til og med Programlederne får terningkast etter hvordan de stiller spørsmål og opptrer. Hva har De med valget å gjøre?
Jeg har ikke tid til å sette meg inn i alle partiprogram, se og høre alle debatter, eller lese alt som blir sagt av de forskjellige partier og kandidater. Men det tror jeg ingen velgere har. Ikke kom å fortelle meg at en som har stemt Høyre i hele sitt liv gidder å lese partiprogrammet til AP eller FRP, og det er akkurat der jeg tror politikerne overvurderer oss velgere. Vi får ikke med oss alt. Vi er personfikserte og vi bryr oss om ting som betyr noe for oss. Vi er egoistiske, men samtidig utrolig lojale.
Skal du ha stemmen min så må du fortelle meg noe nytt, kanskje du klarer å overbevise meg.
Men hvis du har tid til å lytte så kanskje jeg har noe nytt å fortelle deg, og klarer å overbevise deg? Har du noengang tenkt på det?
Jeg bare spør?
PS; Og nu trur æ pinde at æ har bestemt mæ!!! : )
Tom K.
tirsdag 16. august 2011
Det er noe som skjer;
Det er noe som har skjedd med byen min. Kan ikke huske å ha sett så mye aktivitet en sommer før som denne, og turistene har tydeligvis satt pris på det. Har snakket med flere turister som har vært over-imponert over hva som skjer i denne lille byen, noe som må bety at her har noen gjort en bra jobb og skal ha honnør for det. Den beste reklamen for byen er blide Bodøværinger som gjør Turister i godt humør.
Den internasjonale uken hvor de satte opp flere telt nedenfor Glasshuset var etter min mening genialt. Dette skapte masse liv nederst i byen, folk fikk smake mange ukjente og spennende retter, man kunne kjøpe kunst og håndtverk fram utlandet, og vi fikk et litt internasjonalt preg på veldig få kvadratmeter. Det skal faktisk ikke mere til.
Parkenfestivalen trenger vel knapt nevnes. Her har lokale Bodø gutter klart å hente frem en booking-liste som mange festivaler i Norge kan misunne dem. Tipper det står noen smågnagere av noen søringer i Oslo området, som har rista på seg nakkesleng for lenge siden i ren forbauselse.
Forventningene er enorme, noe forhåndssalget bekrefter og de kunne sikkert solgt ytterligere 3.000 billetter.
Produksjonen av festivalen er jeg overhodet ikke bekymra for når man ser på hvem som står bak dette. Jeg tror ikke alle i Bodø er klar over hvor proffe disse folkene er og for et musikkmiljø vi har i byen. I hvert fall var ikke undertegnede klar over dette inntil ganske nylig. Nå kan man jo si at jeg lever i et åndelig og intellektuelt vakuum som stort sett bryr seg om fotball, men allikevel så er jeg veldig imponert.
I tillegg til alle de lokale bandene og artistene som til stadighet dukker opp, så har vi f.eks. Musikkfestuka, Lydteamet, News On Request, Hønsehuset, Sinus, Samfunnet, flere musikkscener og klubber, bare for å nevne noen få.
Som om ikke det var nok, så har noen lokale unggutter som kaller seg Atomvinter klart det kunstykket å booke kanskje verdens største Hip Hop Stjerne til byen, Calvin Cordozar Broadus, Jr., bedre kjent som Snoop Dogg. Det er bare å ta av seg alt av hatter, pannlugger og kunstgress, trekke inn airbagen og bøye seg i støvet å si; Gratulerer, dette er imponerende! Og dette VET jeg at jeg har rett i fordi bilettene ble utsolgt på rekordtid.
Musikkfestuka tar av seg bredden av hva kulturlivet i Bodø har å tilby, og her gjøres det også en meget bra jobb. Det var ramaskrik på Facebook etter billetter til Bo Kaspers, og konserten var en knall-suksess. Det er jo ikke ofte man skal unne svenskene litt suksess, så egentlig var det Bo Kaspers som skulle ha takka Musikkfestuka.
Halvdan Sivertsen flesket til med konsert fra sitt sommersted på Røssnes og man klarte i år som i fjor å lokke flere hundre Bodøværinger opp på Keisevarden (366 moh). Ganske imponerende med tanke på at noen av oss har like god kondisjon som Sjøløva i Rådhusbassenget.
Når i tillegg Bodø/Glimt har fått sving på spillet sitt, så er det jo nærmest Himmel på Jord og nesten ikke til å tru. Selv om spillet i helga varmet like godt som Sushien til tider, så fikk vi pinade en verdensrekord der også og har en følelse av at Glimt er i siget. Mange har sagt at Bodø/Glimt er den beste reklamen Bodø kan ha. Det er jeg nå ikke så sikker på lengre, med tanke på alt annet som foregår i byen og som klarer seg uten U-hjelp.
Jeg er stolt av byen min og folkene som bor her. Jeg er stolt av å være så heldig å kjenne noen av dem som får til å skape noe for andre. Jeg er stolt av å kalle meg Bodøværing!
STÅ PÅ VIDERE FOLKENS!
PS; Sku egentlig vært skrevet på Nord-Norsk, Men Det Gjer Æ Mæ Faken i!!! : )
Tom K.
Den internasjonale uken hvor de satte opp flere telt nedenfor Glasshuset var etter min mening genialt. Dette skapte masse liv nederst i byen, folk fikk smake mange ukjente og spennende retter, man kunne kjøpe kunst og håndtverk fram utlandet, og vi fikk et litt internasjonalt preg på veldig få kvadratmeter. Det skal faktisk ikke mere til.
Parkenfestivalen trenger vel knapt nevnes. Her har lokale Bodø gutter klart å hente frem en booking-liste som mange festivaler i Norge kan misunne dem. Tipper det står noen smågnagere av noen søringer i Oslo området, som har rista på seg nakkesleng for lenge siden i ren forbauselse.
Forventningene er enorme, noe forhåndssalget bekrefter og de kunne sikkert solgt ytterligere 3.000 billetter.
Produksjonen av festivalen er jeg overhodet ikke bekymra for når man ser på hvem som står bak dette. Jeg tror ikke alle i Bodø er klar over hvor proffe disse folkene er og for et musikkmiljø vi har i byen. I hvert fall var ikke undertegnede klar over dette inntil ganske nylig. Nå kan man jo si at jeg lever i et åndelig og intellektuelt vakuum som stort sett bryr seg om fotball, men allikevel så er jeg veldig imponert.
I tillegg til alle de lokale bandene og artistene som til stadighet dukker opp, så har vi f.eks. Musikkfestuka, Lydteamet, News On Request, Hønsehuset, Sinus, Samfunnet, flere musikkscener og klubber, bare for å nevne noen få.
Som om ikke det var nok, så har noen lokale unggutter som kaller seg Atomvinter klart det kunstykket å booke kanskje verdens største Hip Hop Stjerne til byen, Calvin Cordozar Broadus, Jr., bedre kjent som Snoop Dogg. Det er bare å ta av seg alt av hatter, pannlugger og kunstgress, trekke inn airbagen og bøye seg i støvet å si; Gratulerer, dette er imponerende! Og dette VET jeg at jeg har rett i fordi bilettene ble utsolgt på rekordtid.
Musikkfestuka tar av seg bredden av hva kulturlivet i Bodø har å tilby, og her gjøres det også en meget bra jobb. Det var ramaskrik på Facebook etter billetter til Bo Kaspers, og konserten var en knall-suksess. Det er jo ikke ofte man skal unne svenskene litt suksess, så egentlig var det Bo Kaspers som skulle ha takka Musikkfestuka.
Halvdan Sivertsen flesket til med konsert fra sitt sommersted på Røssnes og man klarte i år som i fjor å lokke flere hundre Bodøværinger opp på Keisevarden (366 moh). Ganske imponerende med tanke på at noen av oss har like god kondisjon som Sjøløva i Rådhusbassenget.
Når i tillegg Bodø/Glimt har fått sving på spillet sitt, så er det jo nærmest Himmel på Jord og nesten ikke til å tru. Selv om spillet i helga varmet like godt som Sushien til tider, så fikk vi pinade en verdensrekord der også og har en følelse av at Glimt er i siget. Mange har sagt at Bodø/Glimt er den beste reklamen Bodø kan ha. Det er jeg nå ikke så sikker på lengre, med tanke på alt annet som foregår i byen og som klarer seg uten U-hjelp.
Jeg er stolt av byen min og folkene som bor her. Jeg er stolt av å være så heldig å kjenne noen av dem som får til å skape noe for andre. Jeg er stolt av å kalle meg Bodøværing!
STÅ PÅ VIDERE FOLKENS!
PS; Sku egentlig vært skrevet på Nord-Norsk, Men Det Gjer Æ Mæ Faken i!!! : )
Tom K.
fredag 5. august 2011
Hva er det med Facebook egentlig?
Hva er det som får millioner av mennesker til å sitte foran en PC i timesvis hver dag, og chatte eller utveksle meldinger på Facebook? Hva er det som er så fasinerende med Facebook, hva er det som lokker og hva er det som gjør at dette fenomenet faktisk er blitt en stor del av livet for enkelte? Er Facebook blitt en erstatning for det vi i "Gamle dager" kalte samtale mellom venner, dra på besøk til hverandre, sende hverandre sms, eller rett og slett si til noen at du bryr deg? Er det blitt så enkelt at det bare er å logge seg på, skrive "Gratulerer med dagen", chatte litt med et par venner, oppdatere statusen med f.eks "Ligger på sofaen å ser på TV", for så å gå å legge seg med god samvittighet? .....jeg håper ikke det, men for min egen del så er blitt litt sånn etterhvert.
Hvis du tror du er alene så, Think again! I skrivende stund er det over 600 Millioner mennesker som bruker Facebook daglig. Et tall som kommer til å stige betraktelig den dagen mennesker i Kina og andre land får tilgang på dette. I enkelte land er faktisk Facebook forbudt ved lov å bruke, men det er bare et tidsspørsmål før disse lands myndigheter må gi etter for presset. Mulig de er redde for stor vestlig innflytelse eller for at det skal skje det samme som skjedde i Egypt, hvor faktisk revolusjonen som til slutt styrtet president Mubarak ble startet ved hjelp av Facebook.
Så hvordan påvirker Facebook min hverdag? Jeg har f.eks nesten helt sluttet å sende tekstmeldinger, siden de aller fleste vennene mine er på Facebook og jeg når dem der. Jeg tipper forresten at Teleselskapene har tapt store inntekter etter at Facebook ble så utbredt, men dette er bare en antakelse.
Trenger jeg å vite noe om noen, få tak i noen, selge noe, finne ut hva som skjer i nyhetsbildet, hva som skjer på byen i kveld, eller hvordan det gikk med favorittlaget mitt; Så logger jeg meg bare på Facebook og er oppdatert i løpet av sekunder.
Hvis jeg sitter alene hjemme en lørdagskveld, som for øvrig er like skjeldent som hårstrå i panneluggen min, så logger jeg meg på Facebook og kan faktisk ha en kjempeflott kveld med både latter, god musikk og dype samtaler med gode venner. I tillegg har jeg fått sagt og gjort nøyaktig det jeg ville, uten å ha blitt avbrutt av støyende musikk, folk som er drita fulle, og har til og med sluppet å stå i Kø! Du snakker om en trivelig kveld, kan det bli bedre? Himmel på Jord!
Derfor bruker jeg Facebook aktivt og ser ikke noe galt i det. Jeg liker å gjøre andre mennesker i godt humør og pøser av den grunn ut en del gode historier, synes jeg nu selv da. : )
Jeg liker at mine venner tar kontakt med meg og legger ut bilder, god musikk, tanker og meninger, og sist men ikke minst, at de gir litt av seg selv. "Skal du få noe tilbake, så må du gi noe først". Det gir meg en god følelse når mine venner setter pris på det jeg legger ut, og gir meg positive tilbakemeldinger. Jeg tipper at du får en god følelse av det samme, sånn er vi bare.
Til og med når livet butter litt i mot så er Facebook god å ha, fordi jeg alltid finner en eller annen form for støtte eller trøst hos mine venner. Litt tungt å innrømme, men sant.
Selvsagt har jeg også venner som retter kritiske blikk mot ting som blir sagt eller gjort, men det synes jeg faktisk er en positiv ting. "Hvis alt går din vei, så er du antakelig i feil Fil og kjører i feil retning".
MEN det Facebook aldri blir en erstatning for, er ei hand å holde i, en god klem, følelse av trygghet, eller en god rygg å legge seg inntil rett før man skal sove. Det må det heller aldri bli. Vi er nødt til å holde et lite skille mellom det som skjer på Facebook og det som skjer i det daglige. Vi kan og må ikke la alt flyte ut slik at vi glemmer det viktigste i livet, nemlig nærhet og omtanke til de som trenger det, en klem i ny og ned, og vennlig smil. : )
"Dessuten e nu godt å sjå folk i auan", som han sa Steigenværingen.
Takk for at Du er min venn og jeg lover å holde deg oppdatert, hvis Du lover å være min venn!
Vi sees på FACEBOOK!
Hilsen Tom K.
Hvis du tror du er alene så, Think again! I skrivende stund er det over 600 Millioner mennesker som bruker Facebook daglig. Et tall som kommer til å stige betraktelig den dagen mennesker i Kina og andre land får tilgang på dette. I enkelte land er faktisk Facebook forbudt ved lov å bruke, men det er bare et tidsspørsmål før disse lands myndigheter må gi etter for presset. Mulig de er redde for stor vestlig innflytelse eller for at det skal skje det samme som skjedde i Egypt, hvor faktisk revolusjonen som til slutt styrtet president Mubarak ble startet ved hjelp av Facebook.
Så hvordan påvirker Facebook min hverdag? Jeg har f.eks nesten helt sluttet å sende tekstmeldinger, siden de aller fleste vennene mine er på Facebook og jeg når dem der. Jeg tipper forresten at Teleselskapene har tapt store inntekter etter at Facebook ble så utbredt, men dette er bare en antakelse.
Trenger jeg å vite noe om noen, få tak i noen, selge noe, finne ut hva som skjer i nyhetsbildet, hva som skjer på byen i kveld, eller hvordan det gikk med favorittlaget mitt; Så logger jeg meg bare på Facebook og er oppdatert i løpet av sekunder.
Hvis jeg sitter alene hjemme en lørdagskveld, som for øvrig er like skjeldent som hårstrå i panneluggen min, så logger jeg meg på Facebook og kan faktisk ha en kjempeflott kveld med både latter, god musikk og dype samtaler med gode venner. I tillegg har jeg fått sagt og gjort nøyaktig det jeg ville, uten å ha blitt avbrutt av støyende musikk, folk som er drita fulle, og har til og med sluppet å stå i Kø! Du snakker om en trivelig kveld, kan det bli bedre? Himmel på Jord!
Derfor bruker jeg Facebook aktivt og ser ikke noe galt i det. Jeg liker å gjøre andre mennesker i godt humør og pøser av den grunn ut en del gode historier, synes jeg nu selv da. : )
Jeg liker at mine venner tar kontakt med meg og legger ut bilder, god musikk, tanker og meninger, og sist men ikke minst, at de gir litt av seg selv. "Skal du få noe tilbake, så må du gi noe først". Det gir meg en god følelse når mine venner setter pris på det jeg legger ut, og gir meg positive tilbakemeldinger. Jeg tipper at du får en god følelse av det samme, sånn er vi bare.
Til og med når livet butter litt i mot så er Facebook god å ha, fordi jeg alltid finner en eller annen form for støtte eller trøst hos mine venner. Litt tungt å innrømme, men sant.
Selvsagt har jeg også venner som retter kritiske blikk mot ting som blir sagt eller gjort, men det synes jeg faktisk er en positiv ting. "Hvis alt går din vei, så er du antakelig i feil Fil og kjører i feil retning".
MEN det Facebook aldri blir en erstatning for, er ei hand å holde i, en god klem, følelse av trygghet, eller en god rygg å legge seg inntil rett før man skal sove. Det må det heller aldri bli. Vi er nødt til å holde et lite skille mellom det som skjer på Facebook og det som skjer i det daglige. Vi kan og må ikke la alt flyte ut slik at vi glemmer det viktigste i livet, nemlig nærhet og omtanke til de som trenger det, en klem i ny og ned, og vennlig smil. : )
"Dessuten e nu godt å sjå folk i auan", som han sa Steigenværingen.
Takk for at Du er min venn og jeg lover å holde deg oppdatert, hvis Du lover å være min venn!
Vi sees på FACEBOOK!
Hilsen Tom K.
tirsdag 2. august 2011
Så da braker det løs igjen!
Lik det eller ei, men nå braker fotballsesongen i England løs igjen. Turer skal bestilles, tribuner skal fylles og flere tusen Nordmenn skal over til fotballøya for å se sitt favoritt lag. Interessen er enorm, spenningsnivået høyt og mange har ventet i flere måneder på dette øyeblikket. Det er jo ikke uten grunn at vi kan definere gjennomsnitts Nordmannen på denne måten; En som bestiller billetter til fotballkamp 4 måneder i forveien, men venter til Lille-julaften med å kjøpe julegaver.
I Norge har Manchester United Supporterklubb 43.000 medlemmer, Liverpool har 37.000 medlemmer. Til sammenlikning har Norges største politiske parti, Arbeiderpartiet 49.000 medlemmer (utgangen av 2010), noe som sier sitt om interessen for Engelsk fotball i Norge. I den eldre garde finner man ofte folk som holder med klubber som Stoke, Norwich, Aston Villa, WestHam og liknende, noe som er et resultat av NRK sine tippekamper tildlig på 70 tallet og disse klubbene gjorde det relativt bra. Derfor er det ikke uvanlig å treffe på familer hvor far i huset holder med f.eks. Ipswich, mor holder med Newcastle, mens barna som regel holder med Liverpool eller Manchester United, selvfølgelig finnes det unntak. Dette fenomenet er forresten ikke helt ukjent i England heller. I Liverpool, som jeg kjenner best til, har jeg svært ofte truffet på familier hvor halvparten holder med Everton og resten med Liverpool. Dette finner man sikkert i Manchester også og det er litt fasinerende at husfreden blir opprettholdt når man føler så sterkt for noe. Her har vi kanskje noe å lære, vi som blir større i kjeften enn en Baugporten på ei middels stor Ferge bare fordi favorittlaget vinner eller at erkerivalen taper.
Uansett så håper jeg at ikke noe forandrer seg og at kommentarer, veddemål og gode kamper i lystig lag fortsetter som før. Det er liksom halve morroa at man ikke er enige og har litt heftige diskusjoner, selv om det noen ganger er like saklig som da Per Sandberg entret Stortingets talerstol etter et lengre besøk i Jule- og Akkevitt Komiteèn, og etter det begynte å holde med Englands lateste fotballklubb, Orkingham Nottings.
Så lykke til Kjære Fotballvenner, og med kun 1 unntak så ønsker jeg alle klubber, men samtidig alle dere en fantastisk sesong med masse gode opplevelser. Vi trenger noe å se frem til i hverdagen, selv om det for mange er blitt alt for mye etterhvert. Jeg har full forståelse for dette synspunktet, men akkurat nå er vi sultne på skikkelig Engelsk fotball etter en lang pause. Ikke et vondt ord om Norsk fotball, men sammenlikner vi så blir det av og til som å drikke Lett-øl og sykle på Ergometersykkel, du kommer liksom ikke avgårde.
PS; Til min store fortvilelse så mister jeg sesongpremieren til fordel for Fiskefestival i Mistfjorden, men det gjør ikke noe. Fotball er ikke alt, det er bare 99,99% av alt. Eller som Ivar Hoff sa det; -En fotballtabell er det ærligste som finnes og det beste du kan gi en god venn er en god pasning.
Good Luck and Godspeed!!!
Fotballhilsen fra
Tom K.
I Norge har Manchester United Supporterklubb 43.000 medlemmer, Liverpool har 37.000 medlemmer. Til sammenlikning har Norges største politiske parti, Arbeiderpartiet 49.000 medlemmer (utgangen av 2010), noe som sier sitt om interessen for Engelsk fotball i Norge. I den eldre garde finner man ofte folk som holder med klubber som Stoke, Norwich, Aston Villa, WestHam og liknende, noe som er et resultat av NRK sine tippekamper tildlig på 70 tallet og disse klubbene gjorde det relativt bra. Derfor er det ikke uvanlig å treffe på familer hvor far i huset holder med f.eks. Ipswich, mor holder med Newcastle, mens barna som regel holder med Liverpool eller Manchester United, selvfølgelig finnes det unntak. Dette fenomenet er forresten ikke helt ukjent i England heller. I Liverpool, som jeg kjenner best til, har jeg svært ofte truffet på familier hvor halvparten holder med Everton og resten med Liverpool. Dette finner man sikkert i Manchester også og det er litt fasinerende at husfreden blir opprettholdt når man føler så sterkt for noe. Her har vi kanskje noe å lære, vi som blir større i kjeften enn en Baugporten på ei middels stor Ferge bare fordi favorittlaget vinner eller at erkerivalen taper.
Uansett så håper jeg at ikke noe forandrer seg og at kommentarer, veddemål og gode kamper i lystig lag fortsetter som før. Det er liksom halve morroa at man ikke er enige og har litt heftige diskusjoner, selv om det noen ganger er like saklig som da Per Sandberg entret Stortingets talerstol etter et lengre besøk i Jule- og Akkevitt Komiteèn, og etter det begynte å holde med Englands lateste fotballklubb, Orkingham Nottings.
Så lykke til Kjære Fotballvenner, og med kun 1 unntak så ønsker jeg alle klubber, men samtidig alle dere en fantastisk sesong med masse gode opplevelser. Vi trenger noe å se frem til i hverdagen, selv om det for mange er blitt alt for mye etterhvert. Jeg har full forståelse for dette synspunktet, men akkurat nå er vi sultne på skikkelig Engelsk fotball etter en lang pause. Ikke et vondt ord om Norsk fotball, men sammenlikner vi så blir det av og til som å drikke Lett-øl og sykle på Ergometersykkel, du kommer liksom ikke avgårde.
PS; Til min store fortvilelse så mister jeg sesongpremieren til fordel for Fiskefestival i Mistfjorden, men det gjør ikke noe. Fotball er ikke alt, det er bare 99,99% av alt. Eller som Ivar Hoff sa det; -En fotballtabell er det ærligste som finnes og det beste du kan gi en god venn er en god pasning.
Good Luck and Godspeed!!!
Fotballhilsen fra
Tom K.
søndag 31. juli 2011
Til min Kone (Og ikke til dere andre) Joda! : )
Jeg dro på Sydentur til Bulgaria i 1992, sammen med min eldste bror og 2 kompiser. Flyet som plukka oss opp i Bodø hadde først vært innom Tromsø og tatt med seg en del Tromsø-væringer. Dette fant jeg ut på forhånd og foreslo for mitt reisefølge at vi skulle stille i Bodø-Glimt drakter og Gule Skjerf når vi gikk ombord, fordi akkurat på det tidspunktet lå Tromsø sist på tabellen og Glimt på topp. Vi sang Glimt-sanger gjennom hele flyturen og min bror og meg selv var til og med fremme i Cockbit sammen med Pilotene og sang, og de sang med!
Etter ei uke i Bulgaria kom vi i snakk med en hyggelig Tromsø-væring som hadde vært med på samme flyturen ned, og vi spurte han hvordan det gikk og om han og familien trivdes? -Joda, svarte han, men i går våknet jeg kl 04.00 på natta fordi min sønn på 6 år sto å hoppa i senga og ropte; ARNE HANSEN!
Nest siste dag i Bulgaria kom vi i snakk med 2 flotte Damer fra Bodø, som for øvrig også hadde vært på samme flyturen ned. Jeg forstod ikke hvordan vi kunne unngått å ha lagt merke til dem, siden de var usedvanlig hyggelig og pene å se på. Sikkert flaks for dem. men i dag så er han ene kompisen min (Frank) gift med ho ene, og undertegnede var Toastmaster i deres bryllup.
Jeg kom i snakk med ho andre Dama på en uterestaurant og jeg spurte ho om hvor ho kom ifra? Ho svarte at ho kom i fra Beiarn. Jeg fortalte henne at jeg mistet min Far i Beiarn i 1974, da han og en kamerat var på fisketur og min Far ble tatt av strømmen og druknet. -Ja, svarte Ho, det husker jeg godt fordi Helikoptrene var å søkte etter han og han ble funnet etter 2 døgn rett nedenfor huset der jeg er vokst opp.
I dag har denne Dama (Anne-Kari) og jeg vært sammen siden.
Ho jobba på Papirhandelen i Bodø og jeg henta ho som vanlig på jobb, tilfeldigvis den 8. August 1992, på hennes Bursdag, en nydelig Solfylt dag forresten. Jeg spurte om ho stola på meg og ho svarte Ja. Jeg tok frem et skjerf og bandt det foran øynene hennes slik at hun ikke kunne se noe som helst. Så kjørte vi i alle Rundkjøringene og alle mulige stikkveier som fantes i ca 1. time. Så parkerte jeg bilen, åpnet hennes dør og plasserte henne på en benk. Så gikk jeg ned på mine knær og sa; -Nu kan du ta bort skjerfet foran øynene, på en betingelse; At du vil gifte deg med meg? Når ho tok vekk skjerfet så satt ho på en benk utenfor Bodin Kirke, fuglene kvitret, Sola skinte, Ho felte en tåre og sa: -JA, det vil jeg kjære Tom.
Glemmer ALDRI det øyeblikket, glemmer aldri det vi har hatt sammen i tykt og tynt gjennom mange år. Du har en egen evne til å få meg til å føle meg som nyforelsket noen ganger, fordi jeg stadig oppdager nye ting sammen med deg, og det gjør meg glad, tilfreds og lykkelig. Du tar vare på meg når stunder er tunge, du stiller opp for stort sett alle og er hjelpsomheten selv, bare spør min gamle Mor. Som ho sier; -Hadde det ikke vært for Anne-Kari så hadde det ikke vært.
Jeg er for lite flink til å sette pris på det jeg har, men lover å gjøre noe med det. Jeg er bare en enkel gutt fra Bodø og av og til så lurer jeg på om jeg egentlig har fortjent deg Anne-Kari. Uansett så vit dette; Jeg elsker deg høyere enn mitt eget liv og går nok en gang ned på mine knær for å takke deg for fantastiske 20 år og ikke minst 7 år siden vi begge sa JA til Presten og fikk Velsignelsen.
Uten Deg hadde det ikke vært noe meg. Jeg elsker Deg!
Tom K.
onsdag 27. juli 2011
Etter denne dagen:
Kommer jeg ikke til å bruke mere tid, tanker eller krefter på den "Sinnsyke" Idioten som jeg ikke orker å nevne navnet på. Han fortjener ikke mere oppmerksomhet. Sinnsyk?; Ingen må komme å fortelle meg at et slikt menneske er en normal person med rasjonell tankegang og oppførsel. Til og med hans egen advokat, som har mest kontakt med han og kaller mannen "Gal", så levner det ikke mye tvil om saken etter mitt syn. Allikevel håper jeg at han blir kjent strafferettslig tilregnelig og må sone lenge, tror dette er den strengeste og den mest fortjente straffen i Norsk målestokk. Skulle så skje så er en ting i hvert fall sikkert, han kommer ikke til å bli behandlet med silkehansker av sine medfanger.
Dette er egentlig stikk i strid med budskapet til Jens Stoltenberg og brorparten av det Norske folk. Her er budskapet at vi skal vise mere åpenhet, være mere tolerante og ikke vise hevnlyst. Dette hylles av en hel verden og andre land ser opp til Norge p.g.a. disse holdningene. Personlig er jeg stum av beundring for en slik innstilling, men allikevel klarer jeg ikke helt å skjule avskyet og hatet mot et "menneske" som har gjort så mye faenskap!
For å snu litt på Sir Winston Churchill sine ord; Aldri har så få ødelagt så mye for så mange.
Men han vinner ikke! Ungdommer strømmer til politiske partier som aldri før, Norge har skjeldent stått så samlet som i dag og vi opplever en tilhørighet uten sidestykke. Sånn sett har han misslyktes totalt med sine handlinger og sitt budskap, mye takket være våre ledere, men mest av alt hele den Norske befolkning som har taklet denne hendelsen på en helt utrolig måte. JA, VI ELSKER DETTE LANDET!
Vi er alle individualister og takler krisesituasjoner på hver vår måte, og det finnes ikke noe fasit på hvordan man best kan komme seg videre etter dette. De som er rammet nært opplever nå en bunnløs fortvilelse og maktesløshet som det er vanskelig å forestille seg. Vi hører stadig om ufattelige historier og lidelser fra Utøya, og det er fremdeles vanskelig å forstå hva som egentlig har skjedd. Dessverre kommer det mest sannsynlig til å komme flere hjerteskjærende skildringer fra øya og vi må bare prøve å takle det så godt vi kan alle sammen.
Det jeg imidlertid er rimelig sikker på er at det hjelper å se Rose-havet i Oslo, det hjelper å høre Statsminister Jens Stoltenberg sette ord på hva mange føler, det hjelper med Fakkeltog og appeller, det hjelper å vite at hele Norge står samlet, det hjelper med ett minutts stillhet over store deler av verden, det hjelper de som er hardest rammet å vite at de ikke er alene. Det hjelper oss andre også å vite at vi kan bidra med noe som kanskje kan spre litt lys i en vanskelig tid.
Denne hendelsen kommer til å forandre oss alle, vi kommer aldri til å glemme og vi kommer til å bry oss mere om hverandre. Vi kommer til å bli mere tolerante mot andre kulturer og vi kommer til å ta mere vare på det vi har kjært. Vi kommer til å sette mere pris på det vi har rundt oss og vi kommer til å bli flinkere til å fortelle hva vi føler. Vi kommer oftere til å fortelle de vi har kjær at vi er glad i dem og vi kommer til å vise en hel verden hva en liten, men allikevel Stor Nasjon at vi står samlet. Hvorfor? Fordi vi er Nordmenn, vi bryr oss og vi bor i et av verdens beste land å bo i, Norge!
The road is long,
With many a winding turn,
That leads us to who knows where,
Who knows when,
But I'm strong,
Strong enough to carry him,
He ain't heavy, he's my Brother.The Hollies
Sammen er vi mindre alene.
Tom K.
Dette er egentlig stikk i strid med budskapet til Jens Stoltenberg og brorparten av det Norske folk. Her er budskapet at vi skal vise mere åpenhet, være mere tolerante og ikke vise hevnlyst. Dette hylles av en hel verden og andre land ser opp til Norge p.g.a. disse holdningene. Personlig er jeg stum av beundring for en slik innstilling, men allikevel klarer jeg ikke helt å skjule avskyet og hatet mot et "menneske" som har gjort så mye faenskap!
For å snu litt på Sir Winston Churchill sine ord; Aldri har så få ødelagt så mye for så mange.
Men han vinner ikke! Ungdommer strømmer til politiske partier som aldri før, Norge har skjeldent stått så samlet som i dag og vi opplever en tilhørighet uten sidestykke. Sånn sett har han misslyktes totalt med sine handlinger og sitt budskap, mye takket være våre ledere, men mest av alt hele den Norske befolkning som har taklet denne hendelsen på en helt utrolig måte. JA, VI ELSKER DETTE LANDET!
Vi er alle individualister og takler krisesituasjoner på hver vår måte, og det finnes ikke noe fasit på hvordan man best kan komme seg videre etter dette. De som er rammet nært opplever nå en bunnløs fortvilelse og maktesløshet som det er vanskelig å forestille seg. Vi hører stadig om ufattelige historier og lidelser fra Utøya, og det er fremdeles vanskelig å forstå hva som egentlig har skjedd. Dessverre kommer det mest sannsynlig til å komme flere hjerteskjærende skildringer fra øya og vi må bare prøve å takle det så godt vi kan alle sammen.
Det jeg imidlertid er rimelig sikker på er at det hjelper å se Rose-havet i Oslo, det hjelper å høre Statsminister Jens Stoltenberg sette ord på hva mange føler, det hjelper med Fakkeltog og appeller, det hjelper å vite at hele Norge står samlet, det hjelper med ett minutts stillhet over store deler av verden, det hjelper de som er hardest rammet å vite at de ikke er alene. Det hjelper oss andre også å vite at vi kan bidra med noe som kanskje kan spre litt lys i en vanskelig tid.
Denne hendelsen kommer til å forandre oss alle, vi kommer aldri til å glemme og vi kommer til å bry oss mere om hverandre. Vi kommer til å bli mere tolerante mot andre kulturer og vi kommer til å ta mere vare på det vi har kjært. Vi kommer til å sette mere pris på det vi har rundt oss og vi kommer til å bli flinkere til å fortelle hva vi føler. Vi kommer oftere til å fortelle de vi har kjær at vi er glad i dem og vi kommer til å vise en hel verden hva en liten, men allikevel Stor Nasjon at vi står samlet. Hvorfor? Fordi vi er Nordmenn, vi bryr oss og vi bor i et av verdens beste land å bo i, Norge!
The road is long,
With many a winding turn,
That leads us to who knows where,
Who knows when,
But I'm strong,
Strong enough to carry him,
He ain't heavy, he's my Brother.The Hollies
Sammen er vi mindre alene.
Tom K.
Abonner på:
Innlegg (Atom)