Mine tanker akkurat nu går til de stakkars gnom-sekkan som har vært i et åndelig og intellektuelt vakum, og meldt seg på en sykkeltur fra Fauske til Bodø.
Over 5 mil i stiv kuling i motvind og pissregn. Og til og med betalt penger for å få lov til å delta. Gratulerer med det! Jeg vet hvordan det føles;
Det føles ganske bra når du starter fra Fauske. Beina fungerer og det føles ganske lett i det du sykler ned bakken fra ca der kirkegården ligger. Så kommer det et flatt langstrekk hvor du har blitt tatt i fartskontroll 7 ganger i bil, og du tenker; Dette går berre lekkert og føler deg pigg som ei ned-dopa Røyskatt.
Regnet pisker i mot deg i det du nærmer deg Røvika. Plassen du ble trua med å bli plassert på anna hver dag i oppveksten, hvis du ikke oppførte dæ som folk.
Der har de bygd ny tunnel. I det du skal sykle inn i tunnelen, som er fylt av eksos og biler som kommer imot deg med langlysene på, så blir du passert av 4 stykker som er på Utdrikkingslag. De sykler med hver si fløyte i kjeften mens de drikker Øl.
Når du kommer ut av tunnelen så tenker du at alle timene på Stamina Hot i vinter skal fan ikke være forgjeves, biter tenna sammen og prøver å ta igjen Utdrikkingslaget, som du hører fløytene fra i det fjerne. Du tar innpå og tenker; Disse skal fan ikke komme før mæ i mål.
Så møter du bakken opp fra Valnesfjorden... Når du er kommet halveis opp bakken så kunne de like godt ha slått deg med et Balltre i bakhodet. Du ønska at sykkelen skulle ha hatt et lavere gir enn første, svetten renner og du kjenner at pumpa inni brystet ditt er på tur til å komme ut med hvitt flagg. Du er så peist og sliten at du går av sykkelen og må leie den opp resten av bakken. Bare 4 mil igjen...
Endelig nedoverbakke og du suser avgårde med ny selvtillit og friskt mot.
Mat-stasjon: Himmel på Jord, tenker du. Men de holder på å pakke sammen sakene og har verken mat eller drikke igjen. Heldigvis har du litt vann i drikkeflaska og tenker at dette skal nok gå bra allikavel. Du er stolt over dæ sjøl fordi du er kommet halv-veis, beina føles egentlig ganske bra, men du kjenner et eller annet på hælen som gnager litt. Regnet pisker i fjeset og du fryser, men det er heldigvis flatt terreng så dette går helt fint. Plutselig hører du bak deg; FLØTT DÆ! Og du blir passert av en gammel gubbe med kurv på sykkelen sin. Det står Steigen Idrettslag på ryggen hans og i det han passerer deg så sier han; "Det e berre å gje på, Polet stenger om en halvtime!"
Du nærmer deg Reitan og ser Steigen Idrettslag forsvinne i det fjerne mens regnet skyller i mot deg. Du fryser, gnagsåret på hælen gjør vondt og du vet at Naurstadhøgda nærmer seg. Så du går like godt av sykkelen og begynner å leie den fra langstrekket på Mjønes, fordi du innser at det er ikke noe vits i å prøve å sykle opp den bakken.
Endelig Tverlandet, Esso; Cola og litt hvile. Men du har pengene dine og kredittkortet i bilen som du var så dum å sette på Mørkved før du tok toget til Fauske i morges. SATAN OG!!!
De siste 2 milene inn mot Mørkved kan best beskrives som et sant Helvete. Du holder på å fryse dæ ihjæl, du er søkke våt, det høljer ned fra himmelen og noen ganger begynner det å hagle. Gnagsåret på hælen blør igjennom skoene dine og i tillegg så kjennes ræva di ut som en Medisin-ball som har gått igjennom en Skurtresker.
ENDELIG ser du rundkjøringa på Bertnes, etter at du har bært sykkelen opp den siste kneika. Straks er du i mål og tenker; Æ HAR GJENNOMFØRT! Og nu skal det bli jævlig godt med ei kald Pils og noe å spise! Dessuten er det satt opp Party-telt i målområdet så i kveld blir det Fest! HURRA!!!
Men i målområdet er det ikke en kjeft. Ikke en eneste sykkel, ikke et menneske, ikke noe telt, ingen verdens ting? Så ser du på klokka og innser at det er Mandag...
