Sylvi Listhaug;

Har akkurat sett «Debatten» i sin helhet på NRK. Inntrykkene er mange. Folk fra Amnesty, Helsingfors-komiteen og en programleder fra NRK som hele tiden avbryter. Listhaug fikk sjeldent eller aldri fullført sitt svar.
Men ho sto rakrygga.

De måtte til og med sende inn en Biskop i studio, for å utfordre Listhaug på sin kristne tro. En Biskop som var fundamentalt uenig i Listhaugs argumenter, men ho plukka han i småbiter og han ble til slutt stille etter at Listhaug stilte spørsmålet; Ok, Hvor mange skal vi ta inn? Alle?

Så sendte de inn «tung-skytset»: Audun Lysbakken SV, Helga Pedersen AP, Schei Grande V. Helga Pedersen som er fra Finnmark og som ble utfordret på at det er bred enighet i Stortinget om å sende tilbake asyl-søkere som ikke har krav på opphold i Norge. Uavhengig hva graderstokken viser. Helga Pedersen snakka litt om noe og noe om litt, og overså at Audun Lysbakken anklaget AP for å føre samme innvandrings-politikk som regjeringen.

Sylvi Listhaug sto alene og tok hele gjengen på strak arm!

Ho ble avbrutt hele tida og fikk aldri fullført sine argumenter pga. en talentløs programleder fra NRK, men allikevel nådde budskapet hennes frem.

Sylvi Listhaug imponerte. Ho er en usedvanlig dyktig politiker. Du kan være så uening du vil med politikken, men du kan ikke være uenig i at dama er dyktig.

Om noen år så kommer folk i Norge til å takke ho for den jobben ho gjør i dag.

Ho sto alene i kveld, mot alle. Ho mista aldri roen, hadde glimt i øyet og hadde egentlig full kontroll. Hadde de beste argumentene, de beste sammenlikningene og de beste poengene.

Sylvi Listhaug; I salute You!

Om flyktninger og innvandring.

Jeg er ikke bekymret over alle flyktningene som kommer til Norge over russergrensa. Jeg er ikke bekymret over flyktningestrømmen i det hele tatt. Sånn som den er i dag. Dette burde AS Norge takle.

Jeg er ikke bekymret over mine venner fra Somalia som kjører taxi eller buss i Bodø og som jeg prater med til daglig, og som lærer meg nye ting om livet nesten hver gang jeg møter dem.
Jeg har ikke angst over at mine kurdiske venner i Bodø, som kjemper for en god sak og eget land. Jeg skjønner hvor landet ligger.
Jeg har ikke angst over at mine muslimske venner i Bodø skal foreta en terror-aksjon. De er like glad i livet som det jeg er.
Jeg er ikke bekymret over alle som kommer kommer til Norge og prøver å få et bedre liv. Hadde mest sannsynlig prøvd å gjort det samme, i samme situasjon.

Dette handler ikke om fremmedfrykt! Har mest sannsynlig flere venner fra ulike kulturer og religioner enn mange andre har.

Jeg er mer bekymret over alle i Norge som ikke har forstått alvoret i hva som egentlig skjer nå. Jeg er bekymret over at så mange tror at barmhjertighet betyr å hjelpe noen få. Jeg er bekymret over at så mange, vet så lite om så mye.

Over tre Milliarder mennesker lever under «Fattigdomsgrensen», definert av FN, i dag. Altså over 3.000.000.000 mennesker.
Hvis du tar inn 10.000 flyktninger til Norge, så har du ikke en gang fjerna ETT null-tall. Hvis vi tar inn 1 Million flyktninger, som selvfølgelig er utenkelig, så sitter du fremdeles med 2.999.000.000 mennesker i nød.

Er det ikke da åpenbart at det viktigste vi kan bidra med er å hjelpe folk i nærområdet. Å hjelpe de som virkelig er i nød og som aldri får muligheten til å komme seg til et annet land, burde ikke det være vår primæroppgave? Mennesker dør jo her, hvert eneste minutt!

Hver eneste Jul så får jeg en liten påminnelse om hvem som trenger hjelpa mest; Hver gang jeg ser musikkvideoen «Do they know its christmas» på TV.
De aller svakeste. De som ikke har mulighet til noe som helst her i verden. De som kjemper for å overleve hver eneste dag.

FN sier at flyktningestrømmen i år kommer til å bli mye større enn i 2015.

De som ble sendt ut av Norge i Buss i dag til Russland, var enslige menn i alderen 21-40 år. Lykke-jegere vil mange kalle dem. Derfor har du ikke sett noen hjerteskjærende bilder av barn, mødre og folk i fortvilelse som ble sendt ut fra Norge, i beste sendetid på TV2 i kveld.

Media styrer media-bildet. Sånn er det bare.

Ikke la media styre DITT bilde av verden. Gjør så godt du kan med å danne ditt eget syn på verden og det vi står overfor. Ikke la alle inntrykk, tekster, uttalelser og meninger styre livet ditt. Gjør opp din egen mening, og slutt å jatte med.

Petter Uteligger

I 52 døgn levde han på gata i Oslo, uten penger eller noen andre hjelpemidler enn seg selv. Bare det er en bragd. Men han har gjort mye mer enn det.
For min egen del så har han forandret mitt syn på tiggere i Oslo totalt. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gått nedover Karl Johan og tenkt; «Herregud, de jævla tiggerne er overalt.» Sånn tenker jeg ikke lengre, i hvert fall ikke i den grad som før. Og har han klart å forandre synet til en trangsynt og sta nordlending, så har han garantert klart å gjøre det med mange andre, kanskje en hel nasjon.

Kom Kong Harald så treffende sa det; «Det å være et helt menneske, bæres ikke av roller og titler. Posisjoner kan falle. Av og til kan det være veldig kort vei fra å ha alt – til å miste det meste. Vi bør være forsiktige med å la oss blende av posisjoner. Det er mennesket som fyller rollen det kommer an på.»

Akkurat dette har «Petter Uteligger» klart å beskrive med bilder og ord, på en helt fantastisk måte. Når du kommer så nært innpå mennesker som han har gjort så gjør det noe med deg. Du ser det helt tydelig i serien hvor Petter sliter ganske tungt i begynnelsen, men etterhvert som han blir kjent med andre i samme situasjon og klarer å bygge seg opp et slags nettverk, så går ting mye bedre.

Er det ikke litt sånn i livet for oss «vanlige» at det er viktig å ha folk rundt seg? De som faller fra er som regel de som ikke har noe nettverk eller noen som bryr seg noe særlig. De fleste jeg kjenner har gode venner og store nettverk. Forskjellen er bare at det nettverket som Petter Uteligger opparbeider seg, bryr seg så til de grader at man blir rørt av å se det. Folk som ikke eier nåla i veggen og har det virkelig tøft, deler mer enn gjerne det lille de har. Som Petter sa til Svein, en tungt belastet person i Oslo; «Nissen kom ned pipa i år allikevel, og det var du.» Han hadde kjøpt julegave til Petters datter.

Som jeg har prøvd å lære mine barn; «Det viktigste i livet er ikke å kunne alt som matematikk, historie eller alt det andre. Det viktigste i liver er å kjenne noen som kan det.» Kanskje ikke det beste livsmottoet, men viktig for meg.

Og det har bare blitt viktigere etter å ha sett denne serien. Vi må ta vare på hverandre.

Petter Uteligger; I salute You!

SÅ HVORFOR ER DU VENN MED EN «KJENDIS»?
Hva er poenget med å ha en «venn» på Facebook som aldri liker noe du deler, selv om 400 andre liker det? En venn som aldri gratulerer deg med dagen, en som aldri liker bildene du legger ut, opplevelsene du har eller noe som helst av det du gjør?

Hvorfor er det viktig for deg å ha denne personen som venn på Facebook? Er det fordi du er nysgjerrig på hva denne personen gjør til daglig, så er det forståelig. Men jeg er ikke i tvil om at du kunne brukt mere tid på dine virkelige venner og hatt mye, mye mere igjen for det.
Jeg er ikke en «kjendis». Jeg har stått på Latter noen ganger og mange vet hvem jeg er, på godt og vondt, men å kalle meg for en kjendis vil være en overdrivelse. Derimot kjenner jeg mange kjendiser og har mange av dem på min venneliste på Facebook, som jeg regner med blir tynnere etter denne bloggen, men jeg tar sjansen.

Mine «kjendis-venner» på Facebook liker aldri noe jeg legger ut på Facebook. Noe som betyr at jeg ikke er kjendis nok. Fordi kjendisene liker ALT som sine kjendis-kolleger legger ut. Det kan egentlig være hva som helst, mat, bilde av hunden eller fra gymmet, de liker DET!
Men du får ingen «Likes» fra dine kjendis-venner når du står på Flesland i Bergen og skal ta imot 150 passasjerer på vegne av Hurtigruten ASA, på 1. Juledag og sørger for at samtlige får en god opplevelse. En bragd utenom det vanlige. Ikke en eneste «Likes» fra mine kjendis-venner, men over 400 fra mine venner.

Så kan jo mine kjendis-venner skylde på at de er så opptatt og har så veldig mye å gjøre og er veldig avhengig av selv-promotering. Vel, når du allikevel sitter foran skjermen nesten hele dagen, så koster det deg nøyaktig 10 sekunder å gratulere noen med dagen. Såpass burde en «venn» på Facebook være verdt.

Ut over det så synes jeg vi lever i et veldig snevert samfunn og ser på det samme stort sett hele tida. For eksempel; På torsdag så jeg Mr Martin Beyer Olsen (en flink og hyggelig fyr som jeg har stått på Latter sammen med), i tre forskjellige programmer på TV, i tre forskjellige kanaler, nesten samtidig. Come on!
Kanskje på tide å utvide horisonten litt TV2, TVNorge og andre?

Så da får de av mine kjendis-venner ta dette for det det er verdt. Kanskje de går i seg selv og blir litt mindre selvopptatt? Kanskje de velger å angripe meg fordi jeg skriver noe som jeg har opplevd gjennom flere år og kan dokumentere?
Uansett så tviler jeg på at de tar seg tid til å lese dette. De er for opptatt med sin egen blogg og hvor mange stemmer de klarer å sanke på Facebook om bloggen sin. DA er vi gode å ha!

Mitt Nyttårsforsett er i hvert fall; Jeg skal bruke mere tid på mine venner, sette mere pris på dem og fortelle dem hvor mye jeg setter pris på dem. Det er jo tross alt DERE som er grunnen til at Facebook eksisterer.
Og et annet Nyttårsforsett; Jeg skal bli en aktiv Blogger! J

AN; Hva er det dere holder på med?

AN; Hva er det dere holder på med for tiden?

Bakgrunn; Jeg fikk en telefon for ca 2 uker siden fra journalist i AN, Torgeir Grubstad, om jeg kunne stille til intervju i AN med tema; 7 ting jeg liker i Bodø By. Jeg svarte selvfølgelig JA, fikk 7 spørsmål sendt på mail fra Grubstad og svarte på disse etter beste evne.
Da dette kom på trykk så var jeg bortreist og fikk ikke lest det. Derimot fikk jeg telefoner fra blant annet mine barn som spurte; -Pappa, skal du flytte til Tromsø? Det står i avisa!
Jeg skjønte ingenting og tok straks en telefon til Grubstad og spurte han om følgende; «Hvor har du det i fra at jeg skal flytte til Tromsø?» Han svarte at det hadde han ifra en kollega som jobber i AN. Javel, så i stedet for å spørre meg først eller i det hele tatt nevne Tromsø eller flytting som tema, så velger han altså å skrive som overskrift; «Tom Karoliussens show GERONIMO ble slakta av AN. Nå flytter han til Tromsø.»
Hvordan er det mulig å be en person om å svare på 7 spørsmål om hvorfor du elsker Bodø, for så å få vridd dette til å handle om flytting til Tromsø? Jeg har jo faktisk svart på 7 grunner til IKKE å flytte til Tromsø.  Helt fantastisk og gratulerer!
Når det gjelder «Slaktet» av min forestilling i Kulturhuset; Grubstad, prøv å ta deg tid til å lese hva anmelder Anki Gerhardsen faktisk skriver; Sitat; «Latteren bølget straks Karoliussen viste seg på scenen, og han fikk også velvillig respons og støtte gjennom hele den timen showet ”Geronimo” varte.»
Det ho egentlig sier er at alle i salen kosa seg på showet, men at det ikke falt helt i hennes smak. Noe som er en ærlig sak og som jeg respekterer. Ho sier jo rett og slett at ho skjønte ingen ting, mens de andre i salen skjønte det meste.
Da kunne jo f.eks Torgeir Grubstad skrevet en overskrift som; «På tross av at showet ble slakta av AN så kosa folk seg igjennom hele showet». Men neida, her skal det sables ned og lage negativitet så langt det rekker. Spørsmålet er hvorfor gjør dere det?
Eks. 2; Jeg søkte på en ledig salgsstilling i det nye Kulturhuset i Bodø for en tid tilbake. Da søkerlista ble offentliggjort så valgte AN å fokusere på at jeg hadde søkt. Journalisten la ut et bilde som var hentet fra scenen fra en av mine forestillinger hvor sketsjen går ut på å vise hvor stor mage det er mulig å få. AN har sikkert 500 bilder av meg liggende i sine arkiv. Allikevel valgte de å bruke dette bildet for å latterliggjøre søknaden og min person.
Spørsmålet er hvorfor gjør dere det?
Ellers så er det jo litt tankevekkende å se hvor avhengig journalister i AN er blitt av Facebook. En dag i forrige uke så var 3 topp-oppslag i AN hentet fra Facebook, en om en oppdatering om kreft, en om ei oppdatering om ei katt og en til. Da synes jeg i rettferdighetens navn at de journalister i AN som har skrevet sitt navn under disse sakene, burde gi deler av lønna si til en veldedig sak. Jobben er gjort på Facebook og ikke av dere.
Tilbake til det, det hele handlet om; At jeg skal flytte til Tromsø. Jeg har aldri sagt til AN at jeg skal flytte til Tromsø og har ikke peiling på hvor de har hentet dette fra. Når det gjelder patriotisme og hvem som står på i forholdet Bodø vs Tromsø, så trur jeg at jeg vinner med god margin om det hadde vært i en konkurranse med Avisa Nordland. Ta med hele redaksjonen, journalister og annonseavdelinga som dere har gitt fyken.

Det er jo så enkelt som å bla tilbake på min Facebook-profil.
Den beste debatten mellom Bodø og Tromsø de siste dagene er jo faktisk skapt av Rune Nilsen og han skriver for Bodø Nu. Og hvis dette er et forsøk på å dra meg inn i denne debatten, så glem det. Her er det meste sagt.
Jeg synes det er synd at en lokal avis ikke ser verdien i å være mere korrekt i sine fremstillinger av virkeligheten, men er mere opptatt av å skape overskrifter som av og til bommer fullstendig. Koste hva det koste vil.
Jeg synes det er synd at en lokal avis ikke velger å ta litt mere vare på de som faktisk prøver å få til noe her i byen vår.
Jeg synes det er synd at AN har gjort seg avhengig av Facebook. Det klarer vi fint sjøl.
Jeg synes det er synd at dette mest sannsynlig ikke kommer på trykk.
Men jeg gir meg ikke. Jeg sier som min gamle Mor; «Tom, det er bare å jatte med til Hjemmehjelpa kjæm.»
Jeg kommer til å stå på uavhengig av hva som står i avisa. Folk har tru på meg og det er det som driver meg. Jeg er stolt av byen min, som jeg er født og oppvokst i og det skal mye til før jeg flytter her i fra. I hvert fall mere enn slett journalistikk fra ansatte i Avisa Nordland.
Men kanskje kjærlighet...

Tom Karoliussen

Klepp Plena førr fan!

Mine tanker i dag går til de stakkars Lugg-hestan som har blitt jaga ut av kjerringa for å klippe plena og som har enebolig med stor hage, hekk og blomsterbed.

Du er akkurat kommet hjem fra jobb, det er 25 grader og du kunne godt ha tenkt dæ til å slappa litt av på verandaen i varmen. Tatt ei kald pils og tatt livet litt med ro. Men siden gresset på plena har passert kjerring-toleransegrensa på 5 cm og at du får besøk av svigerforeldran i morra, så bare MÅ du klippe plena. Ei plen som du klipte forrige Søndag og ikke helt skjønner hvorfor den må klippes på nytt? Men du tenker; Det er vel bare å jatte med til Hjemmehjelpa kommer.

Så du manner deg opp og går ut i garasjen med friskt mot for å hente Motor-gressklipperen som du kjøpte i fjor på salg på Coop Bygg. Du drar den ut på plena og tar en rask sjekk om at alt er på plass. Det ser bra ut og du drar i snora for å starte den. På det 27. forsøket så er du så forbanna, svetten renner og du tar ekstra hardt i. Da ryker snora og du tenker; Ka i svarte helsike skal æ gjøre nu? Du vet at naboen har en peise ny Gressklipper, men han kan du ikke spørre. Du har ennu ikke levert tilbake den Drillen som du lånte hos han i vinter, og som han har masa og gnægd om siden da. Det han ikke vet er at den klarte du å ødelegge når du ble så førrbanna på en skrue som ikke ville inn i veggen, at du brukte den som Hammer.

Etter du har stått å sett på den satans Gressklipperen i 5 minutter og trur at du har ei god unnskyldning for å slippe å klippe plena, så går plutselig kjøkkenvinduet opp og Kjærringlæfset roper; Du kan jo berre bruk den andre Gressklipperen!
Den andre Gressklipperen... som du ikke har tatt i siden sommeren 1998 og som har stått så lenge i garasjen at den er grodd fast i treverket, full av rust.
Men du har ikke noe valg, svigersan kommer jo på besøk! Herregud...
Så du hiver dæ rundt og begynner å skyve på en "Gressklipper" som skulle ha vært på Teknisk Museum, og håper at ingen ser dæ. Svetten renner, det varmt som fan og Gressklipper-jæveln føles som å skyve et Lokomotiv over ei Myr, men du står på og tenker; Halvveis og snart ferdig!
Da går kjøkkenvinduet opp på nytt igjen og kjærring-glæfset roper; Nu har du fortjent ei pause og kom nu inn å få dæ ei kald pils!
Du tenker; Herregud og Himmel på jord. Det skal pinade bli godt!

Så du parkerer Rust-holken fra helvete og går inn på kjøkkenet og setter dæ ned. Du tørker svetten av panna, strekker ryggen litt og sier til dæ sjøl at nu skal det fan steike mæ bli godt med ei pils!
Det er da du oppdager at kjerringa har vært på ICA og skal overraske dæ med et nytt Øl som ho har kjøpt, Mack Sommer-Øl. Du hater Mack-øl, men er så tørst og sliten at du tar sjansen. Du tar en kjeft, kjenner brekningene i halsen og i det øllet passerer drøvelen så ser du livet ditt passere i revy. Det smaker; Spreng å heng nabohunden i sjågen, og du klarer så vidt å presse tilbake ei spy-kule. For å ikke skuffe kjerringa så tenker du at du like godt kan gå ut å gjøre dæ ferdig.
Du sier; Tusen takk, men æ trur at æ skal fortsette før det blir kveld.
Ho sier; Kan du ikke klippe hekken også siden du allerede er igang, så skal æ se om æ finner hekk-saksa?

Så da går du ut igjen og begynner å skyve på Gressklipper-jæveln. Naboen sitter på verandaen og griller sammen med en del andre folk. Du føler at alle prata om dæ, ser på dæ og tenker; Stakkars jævel! Svetten siler, du holder på å tørste ihjæl og ønska at Hubble-Teleskopet skulle ha ramla ned fra verdensrommet og landa på verandaen til nabo-gnomen. Kanskje det hadde slukka grillen og det det sleske gliset han har i et ansikt som skriker etter en knyttneve.
Du nærmer dæ siste stripa med 5 cm gress, da du plutselig kjenner et slag i bak-leggen og en sånn intens smerte at du går rett i knestående og holder på å svime av. Du ser dæ bak for å sjekke ka i svarte helsike var det for noe? Blodet renner og du ser noe brunt og grønt som står fast i bak-leggen din og du tenker; Kem i fan var det som kasta den? Hestpeis-naboen kanskje? Da hører du plutselig kjærring-glæfset rope; Æ fant Hækk-saksa!

Fortsatt God Sommer!

Sykkel/Midnattsolritt førr en utrent jævel!

Mine tanker akkurat nu går til de stakkars gnom-sekkan som har vært i et åndelig og intellektuelt vakum, og meldt seg på en sykkeltur fra Fauske til Bodø.
Over 5 mil i stiv kuling i motvind og pissregn. Og til og med betalt penger for å få lov til å delta. Gratulerer med det! Jeg vet hvordan det føles;
Det føles ganske bra når du starter fra Fauske. Beina fungerer og det føles ganske lett i det du sykler ned bakken fra ca der kirkegården ligger. Så kommer det et flatt langstrekk hvor du har blitt tatt i fartskontroll 7 ganger i bil, og du tenker; Dette går berre lekkert og føler deg pigg som ei ned-dopa Røyskatt.
Regnet pisker i mot deg i det du nærmer deg Røvika. Plassen du ble trua med å bli plassert på anna hver dag i oppveksten, hvis du ikke oppførte dæ som folk.
Der har de bygd ny tunnel. I det du skal sykle inn i tunnelen, som er fylt av eksos og biler som kommer imot deg med langlysene på, så blir du passert av 4 stykker som er på Utdrikkingslag. De sykler med hver si fløyte i kjeften mens de drikker Øl.
Når du kommer ut av tunnelen så tenker du at alle timene på Stamina Hot i vinter skal fan ikke være forgjeves, biter tenna sammen og prøver å ta igjen Utdrikkingslaget, som du hører fløytene fra i det fjerne. Du tar innpå og tenker; Disse skal fan ikke komme før mæ i mål.
Så møter du bakken opp fra Valnesfjorden... Når du er kommet halveis opp bakken så kunne de like godt ha slått deg med et Balltre i bakhodet. Du ønska at sykkelen skulle ha hatt et lavere gir enn første, svetten renner og du kjenner at pumpa inni brystet ditt er på tur til å komme ut med hvitt flagg. Du er så peist og sliten at du går av sykkelen og må leie den opp resten av bakken. Bare 4 mil igjen...
Endelig nedoverbakke og du suser avgårde med ny selvtillit og friskt mot.
Mat-stasjon: Himmel på Jord, tenker du. Men de holder på å pakke sammen sakene og har verken mat eller drikke igjen. Heldigvis har du litt vann i drikkeflaska og tenker at dette skal nok gå bra allikavel. Du er stolt over dæ sjøl fordi du er kommet halv-veis, beina føles egentlig ganske bra, men du kjenner et eller annet på hælen som gnager litt. Regnet pisker i fjeset og du fryser, men det er heldigvis flatt terreng så dette går helt fint. Plutselig hører du bak deg; FLØTT DÆ! Og du blir passert av en gammel gubbe med kurv på sykkelen sin. Det står Steigen Idrettslag på ryggen hans og i det han passerer deg så sier han; "Det e berre å gje på, Polet stenger om en halvtime!"
Du nærmer deg Reitan og ser Steigen Idrettslag forsvinne i det fjerne mens regnet skyller i mot deg. Du fryser, gnagsåret på hælen gjør vondt og du vet at Naurstadhøgda nærmer seg. Så du går like godt av sykkelen og begynner å leie den fra langstrekket på Mjønes, fordi du innser at det er ikke noe vits i å prøve å sykle opp den bakken.
Endelig Tverlandet, Esso; Cola og litt hvile. Men du har pengene dine og kredittkortet i bilen som du var så dum å sette på Mørkved før du tok toget til Fauske i morges. SATAN OG!!!
De siste 2 milene inn mot Mørkved kan best beskrives som et sant Helvete. Du holder på å fryse dæ ihjæl, du er søkke våt, det høljer ned fra himmelen og noen ganger begynner det å hagle. Gnagsåret på hælen blør igjennom skoene dine og i tillegg så kjennes ræva di ut som en Medisin-ball som har gått igjennom en Skurtresker.
ENDELIG ser du rundkjøringa på Bertnes, etter at du har bært sykkelen opp den siste kneika. Straks er du i mål og tenker; Æ HAR GJENNOMFØRT! Og nu skal det bli jævlig godt med ei kald Pils og noe å spise! Dessuten er det satt opp Party-telt i målområdet så i kveld blir det Fest! HURRA!!!
Men i målområdet er det ikke en kjeft. Ikke en eneste sykkel, ikke et menneske, ikke noe telt, ingen verdens ting? Så ser du på klokka og innser at det er Mandag...