Etter denne dagen:

Kommer jeg ikke til å bruke mere tid, tanker eller krefter på den "Sinnsyke" Idioten som jeg ikke orker å nevne navnet på. Han fortjener ikke mere oppmerksomhet. Sinnsyk?; Ingen må komme å fortelle meg at et slikt menneske er en normal person med rasjonell tankegang og oppførsel. Til og med hans egen advokat, som har mest kontakt med han og kaller mannen "Gal", så levner det ikke mye tvil om saken etter mitt syn. Allikevel håper jeg at han blir kjent strafferettslig tilregnelig og må sone lenge, tror dette er den strengeste og den mest fortjente straffen i Norsk målestokk. Skulle så skje så er en ting i hvert fall sikkert, han kommer ikke til å bli behandlet med silkehansker av sine medfanger.

Dette er egentlig stikk i strid med budskapet til Jens Stoltenberg og brorparten av det Norske folk. Her er budskapet at vi skal vise mere åpenhet, være mere tolerante og ikke vise hevnlyst. Dette hylles av en hel verden og andre land ser opp til Norge p.g.a. disse holdningene. Personlig er jeg stum av beundring for en slik innstilling, men allikevel klarer jeg ikke helt å skjule avskyet og hatet mot et "menneske" som har gjort så mye faenskap!
For å snu litt på Sir Winston Churchill sine ord; Aldri har så få ødelagt så mye for så mange.
Men han vinner ikke! Ungdommer strømmer til politiske partier som aldri før, Norge har skjeldent stått så samlet som i dag og vi opplever en tilhørighet uten sidestykke. Sånn sett har han misslyktes totalt med sine handlinger og sitt budskap, mye takket være våre ledere, men mest av alt hele den Norske befolkning som har taklet denne hendelsen på en helt utrolig måte. JA, VI ELSKER DETTE LANDET!

Vi er alle individualister og takler krisesituasjoner på hver vår måte, og det finnes ikke noe fasit på hvordan man best kan komme seg videre etter dette. De som er rammet nært opplever nå en bunnløs fortvilelse og maktesløshet som det er vanskelig å forestille seg. Vi hører stadig om ufattelige historier og lidelser fra Utøya, og det er fremdeles vanskelig å forstå hva som egentlig har skjedd. Dessverre kommer det mest sannsynlig til å komme flere hjerteskjærende skildringer fra øya og vi må bare prøve å takle det så godt vi kan alle sammen.
Det jeg imidlertid er rimelig sikker på er at det hjelper å se Rose-havet i Oslo, det hjelper å høre Statsminister Jens Stoltenberg sette ord på hva mange føler, det hjelper med Fakkeltog og appeller, det hjelper å vite at hele Norge står samlet, det hjelper med ett minutts stillhet over store deler av verden, det hjelper de som er hardest rammet å vite at de ikke er alene. Det hjelper oss andre også å vite at vi kan bidra med noe som kanskje kan spre litt lys i en vanskelig tid.

Denne hendelsen kommer til å forandre oss alle, vi kommer aldri til å glemme og vi kommer til å bry oss mere om hverandre. Vi kommer til å bli mere tolerante mot andre kulturer og vi kommer til å ta mere vare på det vi har kjært. Vi kommer til å sette mere pris på det vi har rundt oss og vi kommer til å bli flinkere til å fortelle hva vi føler. Vi kommer oftere til å fortelle de vi har kjær at vi er glad i dem og vi kommer til å vise en hel verden hva en liten, men allikevel Stor Nasjon at vi står samlet. Hvorfor? Fordi vi er Nordmenn, vi bryr oss og vi bor i et av verdens beste land å bo i, Norge!

The road is long,
With many a winding turn,
That leads us to who knows where,
Who knows when,
But I'm strong,
Strong enough to carry him,
He ain't heavy, he's my Brother.The Hollies

Sammen er vi mindre alene.
Tom K.