iTromsø har på beste spalteplass listet opp 15 grunner til at Tromsø er bedre enn Bodø. Er usikker på om æ skal ta dette seriøst, men her er nu i vert fall ett seriøst tilsvar;
1. Fotball
Må få gjøre oppmerksom på at Bodø/Glimt revolusjonerte Norsk toppfotball tidlig på 70-tallet. Glimt var den første NordNorske klubben som vant Norgesmesterskapet og hadde verdens beste amatørspiller; Harald "Dutte" Berg, i følge Toppscoreren i Fotball VM i 1966 og kanskje verdens beste fotball spiller på den tid; Eusebio. Harald Berg var en bauta i Norsk og internasjonal fotball og så stor at Trømsøs eget by-barn og professor Arthur Arntzen skrev bok om han. Dessuten var supporterne til Bodø/Glimt de første i landet som hadde egen supporterklubb og egne supporter-sanger, allerede i 1974. "Slaget om NordNorge" ble vunnet tidlig på 70-tallet, ikke på søndag på Aspmyra.
2. Været
Hvis du setter opp været som nr 2 på lista over hvorfor Tromsø er bedre enn Bodø så har du enten gått glipp av samtlige geografitimer på skola fordi snitt-høyden i klassen din var 1,20 cm og du så ikke over pulten din, eller så har ikke peanøtthjernen din fått med seg at graderstokken i Bodø stort sett viser 10 grader mer enn i Tromsø, bestandig. Har du noen gang hørt en sang eller et dikt om våren eller høsten i Tromsø? Nei, fordi der klipper man plena samme dagen som du har vært i garasjen med snø-skuffla.
3. Mack
Dette er "øllet" vi i Bodø drikker når vi ikke får til å spy og når det kommer gjester til byen som er like kresne som sluken. Derfor serveres dette på enkelte uteplasser i Bodø. Nordlandspils serveres på flere uteplasser i Tromsø sånn at vanlige folk, som ikke er foret opp på heimbrent laget av Fleinsopp, skal få smake hvordan et godt Øl smaker. Og det virker; De har flytta hele produksjonen av Mack-øl 10 mil ut av byen, til Nordkjosbotn. Angivelig fordi brakkvannet i Tromsø ikke gikk ann å brygge øl på.
4. Universitetet
Her skryter iTromsø over å ha et universitet som kom på 519. plass på ei oversikt over de beste universitetene i verden. Hallo??? 519. Plass? Altså bak universitetene i Ulan Bathor, Bagdad, Mogadishu og 515 andre? Til opplysning; Bodø kom på 2. plass i National Geographics oversikt over 10 plasser i verden du burde besøke før du du dør.
Dessuten er Bodø større enn Tromsø pr innbygger i følge Statistisk Sentralbyrå.
5. Glasshuset
Ja, vi har et Glasshus. Godt å ha om vinteren og helt ok for å opprettholde litt aktivitet i sentrum av byen. I Tromsø har dere ikke noe som helst i sentrum etter at Jekta Storsenter ble bygd, som for øvrig er et mye mindre handlesenter enn City Nord i Bodø. Tromsø sentrum er stort sett tomt. Hvis du klarer å komme deg inn på Nerstranda handlesenter midt i byen, uten å snuble i neddopa tiggere med TIL-skjerf rundt halsen, så er det som å komme inn i et tomt fjøs hvor du gir gress til en død hest. Men de holder fremdeles åpent takket være at Vinmonopolet ligger der, for øvrig det Polet i Norge som går aller best. Hadde de lagt ned så hadde alkoholkonsumet i Norge som nasjon gått ned med 35%.
6. Infrastruktur
Æ har aldri hørt at Tverlandsbrua har vært stengt, som det står i artikkelen. Dessuten har vi i Bodø både fly, vei, båt og TOG! I Tromsø har dere et samlingspunkt for alkoholiserte TIL-supportere som er nekta på samtlige avrusnings-klinikker nord for Namsos, som dere kaller for "Jernbanen". Den største bragden her er jo hvordan dere klarer å få denne plassen til å gå rundt siden halve befolkningen er for full til å få servering. Dette gjelder for øvrig også de andre uteplassene i Tromsø.
7. Musikk
Vi har en haug med fremadstormende artister og et blomstrende kulturliv. Vi har et peise nytt Kulturkvartal som stort sett er peise fullt hver gang det arrangeres noe og uansett hvem som spiller. I Tromsø klarer dere å fylle kulturhuset de få gangene Bjørn Sundquist er i byen og klarer å holde seg edru nok til å kreste av sæ en og anna replikk. iTromsø nevner til sammenlikning navn som; Violet Road (Ikke fra Tromsø), Cazadores (aldri hørt om), Pussycats (1965) og Jørn Hoel? Hallo??? Til og med æ kan jo ramse opp større personligheter fra Tromsø innenfor musikk enn det?
8. Kino
Ok, kinoen i Tromsø er bedre enn i Bodø. Dokker skal få den. Men Fram Kino i Bodø er Norges eldste kino og har holdt det gående siden 1908. Dessuten; Hvis du sitter på fremste rad så får du se filmen først!
9. Dialekten
"For enhver tromsøværing er tromsødialekten selve definisjonen på hvordan en nordlending prater". Seriøst?
For det første så er det ikke helt korrekt å kalle en som ikke er fra Nordland, for nordlending. Dere er fra Troms og burde forholde dokker til det. Hvis dokker skal få lov å kalle dokker for Nordlendinger så skal alle det, og det vil vi Nordlendinger ikke ha noe av. Dessuten er ikke dialekt et tema dokker burde ta opp og slettes ikke noe å skryte av siden halve befolkninga er så tannlaus at samtaler med tenner i kjeften blir sett på som en skattefordel, i følge han Oluf.
10. Barne TV
Æ vet ikke helt hva æ skal skrive her og vet ikke hvorfor iTromsø mener at dette er bedre i Tromsø? Uansett; Det beste Barne-Tv vi har sett i Bodø på lang tid var da Harald Aabrekk, trener for TIL, spilte død på Aspmyra på 90-tallet. Slike øyeblikk får vi aldri tilbake.
11. Festival
Parkenfestivalen er utsolgt før jul fordi det er en av Norges beste festivaler. Er dette negativt? Hvis iTromsø klarer å legge fra seg sniffekluten og i et våkent øyeblikk har evnen til å få med seg hva artister, publikum og musikk-journalister sier/skriver om denne festivalen, så kanskje de hadde forandret mening. Men for å få en Tromsø-væring til å forandre mening så må du mest sannsynlig skrive budskapet på en spiker og banke det inn i hodet på han.
12. Naturen
Tromsø slår aldri Bodø på naturen. Alle som besøker Bodø er enig. Og hvis du trekker mæ i tvil; Spør National Geographic.
13. Koordinasjon
Utsikten er bedre i Tromsø enn i Bodø påståes det, og det umulig å koordinere sæ i Bodø?
Hvor vanskelig er det å finne frem på ei halvøy som uansett hvor du snur deg, vender mot havet? Bodø er en nyutviklet by som det er lett å finne frem i. Bodø ble i motsetning til Tromsø, bombet under 2. verdenskrig. Derfor måtte byen bygges opp fra grunnen av. Tyskerne så ikke verdien av å bombe Tromsø i 1940, da byen så bombet ut fra før og fremdeles gjør det.
14. Innflygningen
Skal vi virkelig sammenlikne innflygninger?
Bodø har F16. Når alle kjendiser eller folk "som betyr noe" har lyst til å vise seg frem på TV, så kommer de til Bodø Hovedflystasjon for å få filmet baksete-tur i F16 og innflygningen til Bodø.
De som har lyst på en annen og ufrivillig opplevelse drar til Tromsø og får med seg innflygningen til UNN i Redningshelikopter når de har hjertefeil.
15. Severdigheter
Tromsø slår oss på Polarmuseet, Tromsø Museum og å se Seler, påstår iTromsø.
Så med andre ord; Dere slår oss på Verdens sterkeste tidevannsstrøm, Verdens største Havørn-stamme, Verdens første Nordnorske Norgesmester i fotball og Verdens nest-flotteste sted å besøke, i følge National Geographic.

Men trøsta får være at Tromsø er den eneste byen som med ære kan kalle seg; "Nordens Tsjernobyl".
Heia Glimt!

Hvorfor går du i Kirka?

Jeg er ikke en idiot. Jeg vet at opp igjennom historien, både blant egypterne, hinduismen og flere andre religioner så har det fantes «guder» som er født 24. Desember, hadde disipler og sto opp fra de døde. Jeg vet også at den dagen de finner liv på andre plasser enn på jorden, så kan du kaste Bibelen på bålet.
Så noen sterk Guds-tro eller noe religiøs tro har jeg ikke. Det er ikke derfor jeg velger å bruke en Søndags formiddag til å gå i Kirka.

Det er ikke det dette handler om. Dette handler ikke om religion.

Det handler om å komme til et hus hvor ingen ser ned på deg, ingen som anklager deg for hva du har gjort, hva du kommer til å gjøre eller hvem du er.
Det handler om å ha respekt for andre mennesker og respekt for hva andre trur på.
Det handler om å treffe foreldrene til venner du har vokst opp sammen med, og se gleden i øynene når du tar dem i handa og forteller dem hvem du er.
Det handler om å være en av de få som av og til ikke må slå opp i Salmeboka, fordi du kan den Salmen utenatt, fordi du hadde Sørensen som klasseforstander på Saltvern Skole.

Det handler om å bidra litt til fellesskapet, sånn som f.eks i dag da kollekten gikk til Rønvik Menighet og arbeidet de gjør. Noe jeg synes er viktig og nyttig.

Det handler om øyeblikksopplevelser folkens! Jeg vet ikke hvem som sørget for at Liverpool vant i Istanbul 25. Mai 2005? Jeg vet heller ikke hvem som sørget for at mine barn ble født og at jeg var så heldig og hadde evnen til å klippe navlestrengen til begge to, fordi jeg var til stede.

Men jeg vet hvem som ga meg vin og brød i Kirka i dag, så meg inn i øynene og sa; «Gå med Gud.»

Det har jeg voldsom respekt for. Jeg har respekt for hva Han trur på og når han velger å dele denne trua med andre, uten å påtvinge noen, så synes jeg det er stort gjort av et annet menneske.

Et lite under; Før jul var jeg i Kirka på en Søndag. Det var barnedåp av to jenter. Ho ene skulle hete Johanne, ho andre skulle hete Hedvig.

Kjæresten min heter Johanne og mora hennes heter Hedvig. Hva er oddsen? Say noe more...

Det skjedde noe med meg da jeg var å besøkte St. Peterskirken i Roma for noen år siden. At noen har brukt så lang tid av sitt liv på å bygge dette mesterverket, basert på Gudstro, er rett og slett imponerende. Rørte meg langt inn i hjerterota. 

Jeg vet ikke om det jeg gjør er rett eller galt. Folk må gjerne synes at dette er latterlig, og det er det kanskje også for alt jeg vet? 

Men det betyr noe for meg. Ikke så lett å forklare, men det gjør meg godt å gå i Kirka. 

Og i dag sang jeg/vi den fineste Salmen jeg har hørt EVER!

"Be thou my vision" ligger på Youtube. Jeg ble helt nerimella. :)

Så da kan du egentlig gjøre og tro hva du vil. Så kan jeg gjøre og tro hva jeg vil. 

Ekte Kjærlighet?

Noe som du har ønsket hele livet, men egentlig aldri har opplevd. Noe som du drømmer om, men egentlig vet inni deg selv at det er ikke oppnåelig. Et ønske og et savn om noe som du ønsker du skulle hatt, men du må nøye deg med det du har. Og det du har er godt nok for naboene og de andre som følger med. Fasaden må opprettholdes, koste hva det koste vil.

Men tenk deg følgende situasjon;

Du møter ei ny dame som du blir forelsket i. Hele din verden blir snudd opp ned. Du bestemmer deg for å legge alle kortene på bordet og være dønn ærlig med din fortid, nu-tid og fremtid. Da mener jeg HELT dønn ærlig!
Hvor mange tørr å være DØNN ærlig? Hvor mange tørr å innrømme sine svakheter, be om hjelp når det trenges som mest, eller fortelle sine innerste tanker?

Jeg har hatt flaks. Jeg har møtt ei som skjønner. Ei som jeg kan sitte sammen med i sofaen og prate om det meste. Ei som jeg elsker å ta på, elsker å snakke med, elsker å tilbringe tid sammen med, mere enn noen andre i hele verden.
Tenker på henne stort sett hele tida. Sender ho postkort med kjærlighets-erkleringer ganske ofte. Og jeg vet at ho setter pris på det. Har fortalt ho at jeg vil gjerne tilbringe resten av mitt liv sammen med ho, hvis ho vil.

Du må prøve å tenke på hennes behov, prøve å sette deg inn i hvordan hun tenker, hva hun savner og hva som skal til for at hun skal få det bedre. Og det viktigste av alt; Du må gjøre ditt beste!

Det skal egentlig ikke så mye til, men du må være ærlig mot henne og mot deg selv.

Du må glemme eller skyve bort det som har vært, kvitte deg med negative impulser i livet ditt, og tenke fremover og på de viktige tingene i livet og ting du kan gjøre noe med. En av de tingene er å fortelle henne at du er glad i at ho, og at du virkelig er det. Jo oftere, jo bedre... Og det kan du, hvis du vil. 

Jeg elsker Dama mi. Tenker på ho stort sett hele tida. Bilder på netthinnen og i drømmene. Jeg trives hvert sekund sammen med ho. I mine øyne er det ingen som når ho til kneskålene en gang. Ho er den flotteste og beste Dama jeg har møtt i hele mitt liv. Ho gir meg så mye i form av livsglede, positivitet, latter, gleder, sorger, øyeblikks-opplevelser og kjærlighet at resten blir bare bagateller.

Og noen ganger, når jeg ligger under dyna og savner ho som mest. Når puta er gjennomvåt av tårer og lengsel. Så savner jeg ho, mere enn selve livet. Kanskje det er ekte kjærlighet? I hvert fall for meg. J

Æ slår et slag førr Bodø! :)

Bodø;

En utpost på ei halvøy ut mot Vestfjorden, som i 1855 hadde 228 innbyggere.
Så kom silda og forandret alt. Rundt år 1900 var det plutselig 6.000 innbyggere på samme halvøya. Og de 6.000 la grunnlaget for det som senere skulle komme.

Byen som den 27. Mai 1940 ble lagt i grus av Tyskerne ved hjelp av over 200 sprengbomber og 1.000 brannbomber. Totalt omkom bare 15 personer, men byen lå igjen i ruiner. 3.700 Bodøværinger ble husløse og mange av disse overlevde pga. hjelp fra utkantstrøk og provisoriske ordninger. Mye takket være hjelp fra Sverige ble store deler av byen gjenreist relativt raskt, og er en av grunnene til at vi i Bodø har en bydel som vi kaller «Svensk-byen».

Så fikk vi flyplass og ble en strategisk viktig by i forhold til NATO og den kalde krigen. Da Nikita Krutsjhov, President i Sovjetunionen, hørte at spionflyet U2 mellomlandet i Bodø med jevne mellomrom på 60-tallet, truet han med å jevne byen med jorden.

Jeg husker ikke Månelandingen i 1969, men jeg husker landinga til Sturla Solhaug i 1975, etter han stup-heada inn 1-0 scoringen mot Vard i Cupfinalen. Ei scoring som løfta byen, folket og landsdelen til nye høyder. Aldri hadde det skjedd før at et Nord-Norsk lag hadde vunnet noe stort i Norge. Etter min subjektive  mening den største «Happeningen» i Bodøs historie. At Arne Hansen scora det andre målet, var mere som en vane.
For øvrig var Bodø/Glimt den første fotballklubben i Norge som hadde ordentlige Supportere, Supporter-sanger og Supporter-tog!

Og i 1993 skjedde det på nytt! Heia Glimt!!!

I år har Bodø 200 års jubileum og Bodø/Glimt 100 års jubileum.
Vi bor i en fantastisk by, uavhengig av hvem som sitter i overtall i bystyret og i ordfører-stolen. Vi bor i en by som har midtnattsol, en by som samtidig egentlig ikke har mørketid (ja, du leste rett), et fotball-lag og et håndballag i øverste divisjoner, et flunkende nytt Kulturkvartal med fulle hus stort sett bestandig, en Parkenfestival som er utsolgt før den legges ut for salg, og et yrende og skapende kultur-miljø med nye og spennende artister og prosjekter som klekkes ut raskere enn en mann i satt alder klarer å følge med på.

Alle byer har sine særtrekk, men jeg tviler på at så mange byer med rundt 50.000 innbyggere har så mange særtrekk som Bodø har. Og jeg har ennu ikke nevnt Saltstraumen, Keiservarden, Havørna, Musikkfestuka, Flymuseet, Moloen og Shirley Bottolfsen.

Jeg har hatt gjester ombord på Hurtigruta som har reist langs hele Norges kyst, som har kommet bort til meg å sagt; «Jeg kunne ikke tenkt meg å forlate hjemlandet mitt, men hvis jeg skulle flyttet hit så hadde jeg flyttet til Bodø». De var fra Australia.

Vær glad i byen din og gå stolt!
Vi får det til i Bodø. Takket være dyktige mennesker, ildsjeler og folk som bryr seg om byen Vårres!

HEIA GLIMT!!! :)

Sylvi Listhaug;

Har akkurat sett «Debatten» i sin helhet på NRK. Inntrykkene er mange. Folk fra Amnesty, Helsingfors-komiteen og en programleder fra NRK som hele tiden avbryter. Listhaug fikk sjeldent eller aldri fullført sitt svar.
Men ho sto rakrygga.

De måtte til og med sende inn en Biskop i studio, for å utfordre Listhaug på sin kristne tro. En Biskop som var fundamentalt uenig i Listhaugs argumenter, men ho plukka han i småbiter og han ble til slutt stille etter at Listhaug stilte spørsmålet; Ok, Hvor mange skal vi ta inn? Alle?

Så sendte de inn «tung-skytset»: Audun Lysbakken SV, Helga Pedersen AP, Schei Grande V. Helga Pedersen som er fra Finnmark og som ble utfordret på at det er bred enighet i Stortinget om å sende tilbake asyl-søkere som ikke har krav på opphold i Norge. Uavhengig hva graderstokken viser. Helga Pedersen snakka litt om noe og noe om litt, og overså at Audun Lysbakken anklaget AP for å føre samme innvandrings-politikk som regjeringen.

Sylvi Listhaug sto alene og tok hele gjengen på strak arm!

Ho ble avbrutt hele tida og fikk aldri fullført sine argumenter pga. en talentløs programleder fra NRK, men allikevel nådde budskapet hennes frem.

Sylvi Listhaug imponerte. Ho er en usedvanlig dyktig politiker. Du kan være så uening du vil med politikken, men du kan ikke være uenig i at dama er dyktig.

Om noen år så kommer folk i Norge til å takke ho for den jobben ho gjør i dag.

Ho sto alene i kveld, mot alle. Ho mista aldri roen, hadde glimt i øyet og hadde egentlig full kontroll. Hadde de beste argumentene, de beste sammenlikningene og de beste poengene.

Sylvi Listhaug; I salute You!

Om flyktninger og innvandring.

Jeg er ikke bekymret over alle flyktningene som kommer til Norge over russergrensa. Jeg er ikke bekymret over flyktningestrømmen i det hele tatt. Sånn som den er i dag. Dette burde AS Norge takle.

Jeg er ikke bekymret over mine venner fra Somalia som kjører taxi eller buss i Bodø og som jeg prater med til daglig, og som lærer meg nye ting om livet nesten hver gang jeg møter dem.
Jeg har ikke angst over at mine kurdiske venner i Bodø, som kjemper for en god sak og eget land. Jeg skjønner hvor landet ligger.
Jeg har ikke angst over at mine muslimske venner i Bodø skal foreta en terror-aksjon. De er like glad i livet som det jeg er.
Jeg er ikke bekymret over alle som kommer kommer til Norge og prøver å få et bedre liv. Hadde mest sannsynlig prøvd å gjort det samme, i samme situasjon.

Dette handler ikke om fremmedfrykt! Har mest sannsynlig flere venner fra ulike kulturer og religioner enn mange andre har.

Jeg er mer bekymret over alle i Norge som ikke har forstått alvoret i hva som egentlig skjer nå. Jeg er bekymret over at så mange tror at barmhjertighet betyr å hjelpe noen få. Jeg er bekymret over at så mange, vet så lite om så mye.

Over tre Milliarder mennesker lever under «Fattigdomsgrensen», definert av FN, i dag. Altså over 3.000.000.000 mennesker.
Hvis du tar inn 10.000 flyktninger til Norge, så har du ikke en gang fjerna ETT null-tall. Hvis vi tar inn 1 Million flyktninger, som selvfølgelig er utenkelig, så sitter du fremdeles med 2.999.000.000 mennesker i nød.

Er det ikke da åpenbart at det viktigste vi kan bidra med er å hjelpe folk i nærområdet. Å hjelpe de som virkelig er i nød og som aldri får muligheten til å komme seg til et annet land, burde ikke det være vår primæroppgave? Mennesker dør jo her, hvert eneste minutt!

Hver eneste Jul så får jeg en liten påminnelse om hvem som trenger hjelpa mest; Hver gang jeg ser musikkvideoen «Do they know its christmas» på TV.
De aller svakeste. De som ikke har mulighet til noe som helst her i verden. De som kjemper for å overleve hver eneste dag.

FN sier at flyktningestrømmen i år kommer til å bli mye større enn i 2015.

De som ble sendt ut av Norge i Buss i dag til Russland, var enslige menn i alderen 21-40 år. Lykke-jegere vil mange kalle dem. Derfor har du ikke sett noen hjerteskjærende bilder av barn, mødre og folk i fortvilelse som ble sendt ut fra Norge, i beste sendetid på TV2 i kveld.

Media styrer media-bildet. Sånn er det bare.

Ikke la media styre DITT bilde av verden. Gjør så godt du kan med å danne ditt eget syn på verden og det vi står overfor. Ikke la alle inntrykk, tekster, uttalelser og meninger styre livet ditt. Gjør opp din egen mening, og slutt å jatte med.

Petter Uteligger

I 52 døgn levde han på gata i Oslo, uten penger eller noen andre hjelpemidler enn seg selv. Bare det er en bragd. Men han har gjort mye mer enn det.
For min egen del så har han forandret mitt syn på tiggere i Oslo totalt. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gått nedover Karl Johan og tenkt; «Herregud, de jævla tiggerne er overalt.» Sånn tenker jeg ikke lengre, i hvert fall ikke i den grad som før. Og har han klart å forandre synet til en trangsynt og sta nordlending, så har han garantert klart å gjøre det med mange andre, kanskje en hel nasjon.

Kom Kong Harald så treffende sa det; «Det å være et helt menneske, bæres ikke av roller og titler. Posisjoner kan falle. Av og til kan det være veldig kort vei fra å ha alt – til å miste det meste. Vi bør være forsiktige med å la oss blende av posisjoner. Det er mennesket som fyller rollen det kommer an på.»

Akkurat dette har «Petter Uteligger» klart å beskrive med bilder og ord, på en helt fantastisk måte. Når du kommer så nært innpå mennesker som han har gjort så gjør det noe med deg. Du ser det helt tydelig i serien hvor Petter sliter ganske tungt i begynnelsen, men etterhvert som han blir kjent med andre i samme situasjon og klarer å bygge seg opp et slags nettverk, så går ting mye bedre.

Er det ikke litt sånn i livet for oss «vanlige» at det er viktig å ha folk rundt seg? De som faller fra er som regel de som ikke har noe nettverk eller noen som bryr seg noe særlig. De fleste jeg kjenner har gode venner og store nettverk. Forskjellen er bare at det nettverket som Petter Uteligger opparbeider seg, bryr seg så til de grader at man blir rørt av å se det. Folk som ikke eier nåla i veggen og har det virkelig tøft, deler mer enn gjerne det lille de har. Som Petter sa til Svein, en tungt belastet person i Oslo; «Nissen kom ned pipa i år allikevel, og det var du.» Han hadde kjøpt julegave til Petters datter.

Som jeg har prøvd å lære mine barn; «Det viktigste i livet er ikke å kunne alt som matematikk, historie eller alt det andre. Det viktigste i liver er å kjenne noen som kan det.» Kanskje ikke det beste livsmottoet, men viktig for meg.

Og det har bare blitt viktigere etter å ha sett denne serien. Vi må ta vare på hverandre.

Petter Uteligger; I salute You!

SÅ HVORFOR ER DU VENN MED EN «KJENDIS»?
Hva er poenget med å ha en «venn» på Facebook som aldri liker noe du deler, selv om 400 andre liker det? En venn som aldri gratulerer deg med dagen, en som aldri liker bildene du legger ut, opplevelsene du har eller noe som helst av det du gjør?

Hvorfor er det viktig for deg å ha denne personen som venn på Facebook? Er det fordi du er nysgjerrig på hva denne personen gjør til daglig, så er det forståelig. Men jeg er ikke i tvil om at du kunne brukt mere tid på dine virkelige venner og hatt mye, mye mere igjen for det.
Jeg er ikke en «kjendis». Jeg har stått på Latter noen ganger og mange vet hvem jeg er, på godt og vondt, men å kalle meg for en kjendis vil være en overdrivelse. Derimot kjenner jeg mange kjendiser og har mange av dem på min venneliste på Facebook, som jeg regner med blir tynnere etter denne bloggen, men jeg tar sjansen.

Mine «kjendis-venner» på Facebook liker aldri noe jeg legger ut på Facebook. Noe som betyr at jeg ikke er kjendis nok. Fordi kjendisene liker ALT som sine kjendis-kolleger legger ut. Det kan egentlig være hva som helst, mat, bilde av hunden eller fra gymmet, de liker DET!
Men du får ingen «Likes» fra dine kjendis-venner når du står på Flesland i Bergen og skal ta imot 150 passasjerer på vegne av Hurtigruten ASA, på 1. Juledag og sørger for at samtlige får en god opplevelse. En bragd utenom det vanlige. Ikke en eneste «Likes» fra mine kjendis-venner, men over 400 fra mine venner.

Så kan jo mine kjendis-venner skylde på at de er så opptatt og har så veldig mye å gjøre og er veldig avhengig av selv-promotering. Vel, når du allikevel sitter foran skjermen nesten hele dagen, så koster det deg nøyaktig 10 sekunder å gratulere noen med dagen. Såpass burde en «venn» på Facebook være verdt.

Ut over det så synes jeg vi lever i et veldig snevert samfunn og ser på det samme stort sett hele tida. For eksempel; På torsdag så jeg Mr Martin Beyer Olsen (en flink og hyggelig fyr som jeg har stått på Latter sammen med), i tre forskjellige programmer på TV, i tre forskjellige kanaler, nesten samtidig. Come on!
Kanskje på tide å utvide horisonten litt TV2, TVNorge og andre?

Så da får de av mine kjendis-venner ta dette for det det er verdt. Kanskje de går i seg selv og blir litt mindre selvopptatt? Kanskje de velger å angripe meg fordi jeg skriver noe som jeg har opplevd gjennom flere år og kan dokumentere?
Uansett så tviler jeg på at de tar seg tid til å lese dette. De er for opptatt med sin egen blogg og hvor mange stemmer de klarer å sanke på Facebook om bloggen sin. DA er vi gode å ha!

Mitt Nyttårsforsett er i hvert fall; Jeg skal bruke mere tid på mine venner, sette mere pris på dem og fortelle dem hvor mye jeg setter pris på dem. Det er jo tross alt DERE som er grunnen til at Facebook eksisterer.
Og et annet Nyttårsforsett; Jeg skal bli en aktiv Blogger! J

AN; Hva er det dere holder på med?

AN; Hva er det dere holder på med for tiden?

Bakgrunn; Jeg fikk en telefon for ca 2 uker siden fra journalist i AN, Torgeir Grubstad, om jeg kunne stille til intervju i AN med tema; 7 ting jeg liker i Bodø By. Jeg svarte selvfølgelig JA, fikk 7 spørsmål sendt på mail fra Grubstad og svarte på disse etter beste evne.
Da dette kom på trykk så var jeg bortreist og fikk ikke lest det. Derimot fikk jeg telefoner fra blant annet mine barn som spurte; -Pappa, skal du flytte til Tromsø? Det står i avisa!
Jeg skjønte ingenting og tok straks en telefon til Grubstad og spurte han om følgende; «Hvor har du det i fra at jeg skal flytte til Tromsø?» Han svarte at det hadde han ifra en kollega som jobber i AN. Javel, så i stedet for å spørre meg først eller i det hele tatt nevne Tromsø eller flytting som tema, så velger han altså å skrive som overskrift; «Tom Karoliussens show GERONIMO ble slakta av AN. Nå flytter han til Tromsø.»
Hvordan er det mulig å be en person om å svare på 7 spørsmål om hvorfor du elsker Bodø, for så å få vridd dette til å handle om flytting til Tromsø? Jeg har jo faktisk svart på 7 grunner til IKKE å flytte til Tromsø.  Helt fantastisk og gratulerer!
Når det gjelder «Slaktet» av min forestilling i Kulturhuset; Grubstad, prøv å ta deg tid til å lese hva anmelder Anki Gerhardsen faktisk skriver; Sitat; «Latteren bølget straks Karoliussen viste seg på scenen, og han fikk også velvillig respons og støtte gjennom hele den timen showet ”Geronimo” varte.»
Det ho egentlig sier er at alle i salen kosa seg på showet, men at det ikke falt helt i hennes smak. Noe som er en ærlig sak og som jeg respekterer. Ho sier jo rett og slett at ho skjønte ingen ting, mens de andre i salen skjønte det meste.
Da kunne jo f.eks Torgeir Grubstad skrevet en overskrift som; «På tross av at showet ble slakta av AN så kosa folk seg igjennom hele showet». Men neida, her skal det sables ned og lage negativitet så langt det rekker. Spørsmålet er hvorfor gjør dere det?
Eks. 2; Jeg søkte på en ledig salgsstilling i det nye Kulturhuset i Bodø for en tid tilbake. Da søkerlista ble offentliggjort så valgte AN å fokusere på at jeg hadde søkt. Journalisten la ut et bilde som var hentet fra scenen fra en av mine forestillinger hvor sketsjen går ut på å vise hvor stor mage det er mulig å få. AN har sikkert 500 bilder av meg liggende i sine arkiv. Allikevel valgte de å bruke dette bildet for å latterliggjøre søknaden og min person.
Spørsmålet er hvorfor gjør dere det?
Ellers så er det jo litt tankevekkende å se hvor avhengig journalister i AN er blitt av Facebook. En dag i forrige uke så var 3 topp-oppslag i AN hentet fra Facebook, en om en oppdatering om kreft, en om ei oppdatering om ei katt og en til. Da synes jeg i rettferdighetens navn at de journalister i AN som har skrevet sitt navn under disse sakene, burde gi deler av lønna si til en veldedig sak. Jobben er gjort på Facebook og ikke av dere.
Tilbake til det, det hele handlet om; At jeg skal flytte til Tromsø. Jeg har aldri sagt til AN at jeg skal flytte til Tromsø og har ikke peiling på hvor de har hentet dette fra. Når det gjelder patriotisme og hvem som står på i forholdet Bodø vs Tromsø, så trur jeg at jeg vinner med god margin om det hadde vært i en konkurranse med Avisa Nordland. Ta med hele redaksjonen, journalister og annonseavdelinga som dere har gitt fyken.

Det er jo så enkelt som å bla tilbake på min Facebook-profil.
Den beste debatten mellom Bodø og Tromsø de siste dagene er jo faktisk skapt av Rune Nilsen og han skriver for Bodø Nu. Og hvis dette er et forsøk på å dra meg inn i denne debatten, så glem det. Her er det meste sagt.
Jeg synes det er synd at en lokal avis ikke ser verdien i å være mere korrekt i sine fremstillinger av virkeligheten, men er mere opptatt av å skape overskrifter som av og til bommer fullstendig. Koste hva det koste vil.
Jeg synes det er synd at en lokal avis ikke velger å ta litt mere vare på de som faktisk prøver å få til noe her i byen vår.
Jeg synes det er synd at AN har gjort seg avhengig av Facebook. Det klarer vi fint sjøl.
Jeg synes det er synd at dette mest sannsynlig ikke kommer på trykk.
Men jeg gir meg ikke. Jeg sier som min gamle Mor; «Tom, det er bare å jatte med til Hjemmehjelpa kjæm.»
Jeg kommer til å stå på uavhengig av hva som står i avisa. Folk har tru på meg og det er det som driver meg. Jeg er stolt av byen min, som jeg er født og oppvokst i og det skal mye til før jeg flytter her i fra. I hvert fall mere enn slett journalistikk fra ansatte i Avisa Nordland.
Men kanskje kjærlighet...

Tom Karoliussen

Klepp Plena førr fan!

Mine tanker i dag går til de stakkars Lugg-hestan som har blitt jaga ut av kjerringa for å klippe plena og som har enebolig med stor hage, hekk og blomsterbed.

Du er akkurat kommet hjem fra jobb, det er 25 grader og du kunne godt ha tenkt dæ til å slappa litt av på verandaen i varmen. Tatt ei kald pils og tatt livet litt med ro. Men siden gresset på plena har passert kjerring-toleransegrensa på 5 cm og at du får besøk av svigerforeldran i morra, så bare MÅ du klippe plena. Ei plen som du klipte forrige Søndag og ikke helt skjønner hvorfor den må klippes på nytt? Men du tenker; Det er vel bare å jatte med til Hjemmehjelpa kommer.

Så du manner deg opp og går ut i garasjen med friskt mot for å hente Motor-gressklipperen som du kjøpte i fjor på salg på Coop Bygg. Du drar den ut på plena og tar en rask sjekk om at alt er på plass. Det ser bra ut og du drar i snora for å starte den. På det 27. forsøket så er du så forbanna, svetten renner og du tar ekstra hardt i. Da ryker snora og du tenker; Ka i svarte helsike skal æ gjøre nu? Du vet at naboen har en peise ny Gressklipper, men han kan du ikke spørre. Du har ennu ikke levert tilbake den Drillen som du lånte hos han i vinter, og som han har masa og gnægd om siden da. Det han ikke vet er at den klarte du å ødelegge når du ble så førrbanna på en skrue som ikke ville inn i veggen, at du brukte den som Hammer.

Etter du har stått å sett på den satans Gressklipperen i 5 minutter og trur at du har ei god unnskyldning for å slippe å klippe plena, så går plutselig kjøkkenvinduet opp og Kjærringlæfset roper; Du kan jo berre bruk den andre Gressklipperen!
Den andre Gressklipperen... som du ikke har tatt i siden sommeren 1998 og som har stått så lenge i garasjen at den er grodd fast i treverket, full av rust.
Men du har ikke noe valg, svigersan kommer jo på besøk! Herregud...
Så du hiver dæ rundt og begynner å skyve på en "Gressklipper" som skulle ha vært på Teknisk Museum, og håper at ingen ser dæ. Svetten renner, det varmt som fan og Gressklipper-jæveln føles som å skyve et Lokomotiv over ei Myr, men du står på og tenker; Halvveis og snart ferdig!
Da går kjøkkenvinduet opp på nytt igjen og kjærring-glæfset roper; Nu har du fortjent ei pause og kom nu inn å få dæ ei kald pils!
Du tenker; Herregud og Himmel på jord. Det skal pinade bli godt!

Så du parkerer Rust-holken fra helvete og går inn på kjøkkenet og setter dæ ned. Du tørker svetten av panna, strekker ryggen litt og sier til dæ sjøl at nu skal det fan steike mæ bli godt med ei pils!
Det er da du oppdager at kjerringa har vært på ICA og skal overraske dæ med et nytt Øl som ho har kjøpt, Mack Sommer-Øl. Du hater Mack-øl, men er så tørst og sliten at du tar sjansen. Du tar en kjeft, kjenner brekningene i halsen og i det øllet passerer drøvelen så ser du livet ditt passere i revy. Det smaker; Spreng å heng nabohunden i sjågen, og du klarer så vidt å presse tilbake ei spy-kule. For å ikke skuffe kjerringa så tenker du at du like godt kan gå ut å gjøre dæ ferdig.
Du sier; Tusen takk, men æ trur at æ skal fortsette før det blir kveld.
Ho sier; Kan du ikke klippe hekken også siden du allerede er igang, så skal æ se om æ finner hekk-saksa?

Så da går du ut igjen og begynner å skyve på Gressklipper-jæveln. Naboen sitter på verandaen og griller sammen med en del andre folk. Du føler at alle prata om dæ, ser på dæ og tenker; Stakkars jævel! Svetten siler, du holder på å tørste ihjæl og ønska at Hubble-Teleskopet skulle ha ramla ned fra verdensrommet og landa på verandaen til nabo-gnomen. Kanskje det hadde slukka grillen og det det sleske gliset han har i et ansikt som skriker etter en knyttneve.
Du nærmer dæ siste stripa med 5 cm gress, da du plutselig kjenner et slag i bak-leggen og en sånn intens smerte at du går rett i knestående og holder på å svime av. Du ser dæ bak for å sjekke ka i svarte helsike var det for noe? Blodet renner og du ser noe brunt og grønt som står fast i bak-leggen din og du tenker; Kem i fan var det som kasta den? Hestpeis-naboen kanskje? Da hører du plutselig kjærring-glæfset rope; Æ fant Hækk-saksa!

Fortsatt God Sommer!

Sykkel/Midnattsolritt førr en utrent jævel!

Mine tanker akkurat nu går til de stakkars gnom-sekkan som har vært i et åndelig og intellektuelt vakum, og meldt seg på en sykkeltur fra Fauske til Bodø.
Over 5 mil i stiv kuling i motvind og pissregn. Og til og med betalt penger for å få lov til å delta. Gratulerer med det! Jeg vet hvordan det føles;
Det føles ganske bra når du starter fra Fauske. Beina fungerer og det føles ganske lett i det du sykler ned bakken fra ca der kirkegården ligger. Så kommer det et flatt langstrekk hvor du har blitt tatt i fartskontroll 7 ganger i bil, og du tenker; Dette går berre lekkert og føler deg pigg som ei ned-dopa Røyskatt.
Regnet pisker i mot deg i det du nærmer deg Røvika. Plassen du ble trua med å bli plassert på anna hver dag i oppveksten, hvis du ikke oppførte dæ som folk.
Der har de bygd ny tunnel. I det du skal sykle inn i tunnelen, som er fylt av eksos og biler som kommer imot deg med langlysene på, så blir du passert av 4 stykker som er på Utdrikkingslag. De sykler med hver si fløyte i kjeften mens de drikker Øl.
Når du kommer ut av tunnelen så tenker du at alle timene på Stamina Hot i vinter skal fan ikke være forgjeves, biter tenna sammen og prøver å ta igjen Utdrikkingslaget, som du hører fløytene fra i det fjerne. Du tar innpå og tenker; Disse skal fan ikke komme før mæ i mål.
Så møter du bakken opp fra Valnesfjorden... Når du er kommet halveis opp bakken så kunne de like godt ha slått deg med et Balltre i bakhodet. Du ønska at sykkelen skulle ha hatt et lavere gir enn første, svetten renner og du kjenner at pumpa inni brystet ditt er på tur til å komme ut med hvitt flagg. Du er så peist og sliten at du går av sykkelen og må leie den opp resten av bakken. Bare 4 mil igjen...
Endelig nedoverbakke og du suser avgårde med ny selvtillit og friskt mot.
Mat-stasjon: Himmel på Jord, tenker du. Men de holder på å pakke sammen sakene og har verken mat eller drikke igjen. Heldigvis har du litt vann i drikkeflaska og tenker at dette skal nok gå bra allikavel. Du er stolt over dæ sjøl fordi du er kommet halv-veis, beina føles egentlig ganske bra, men du kjenner et eller annet på hælen som gnager litt. Regnet pisker i fjeset og du fryser, men det er heldigvis flatt terreng så dette går helt fint. Plutselig hører du bak deg; FLØTT DÆ! Og du blir passert av en gammel gubbe med kurv på sykkelen sin. Det står Steigen Idrettslag på ryggen hans og i det han passerer deg så sier han; "Det e berre å gje på, Polet stenger om en halvtime!"
Du nærmer deg Reitan og ser Steigen Idrettslag forsvinne i det fjerne mens regnet skyller i mot deg. Du fryser, gnagsåret på hælen gjør vondt og du vet at Naurstadhøgda nærmer seg. Så du går like godt av sykkelen og begynner å leie den fra langstrekket på Mjønes, fordi du innser at det er ikke noe vits i å prøve å sykle opp den bakken.
Endelig Tverlandet, Esso; Cola og litt hvile. Men du har pengene dine og kredittkortet i bilen som du var så dum å sette på Mørkved før du tok toget til Fauske i morges. SATAN OG!!!
De siste 2 milene inn mot Mørkved kan best beskrives som et sant Helvete. Du holder på å fryse dæ ihjæl, du er søkke våt, det høljer ned fra himmelen og noen ganger begynner det å hagle. Gnagsåret på hælen blør igjennom skoene dine og i tillegg så kjennes ræva di ut som en Medisin-ball som har gått igjennom en Skurtresker.
ENDELIG ser du rundkjøringa på Bertnes, etter at du har bært sykkelen opp den siste kneika. Straks er du i mål og tenker; Æ HAR GJENNOMFØRT! Og nu skal det bli jævlig godt med ei kald Pils og noe å spise! Dessuten er det satt opp Party-telt i målområdet så i kveld blir det Fest! HURRA!!!
Men i målområdet er det ikke en kjeft. Ikke en eneste sykkel, ikke et menneske, ikke noe telt, ingen verdens ting? Så ser du på klokka og innser at det er Mandag...

En Kjærlighets Erklæring;

Du er det vakreste jeg vet om. Du er den som er i mine tanker, drømmer og følelser hvert eneste minutt. Du er så vakker at noen ganger så må jeg gå en anna plass i frykt for å gjøre Deg forlegen. Du er så snill at av og til så må jeg gå bort fordi at jeg skammer meg, i mangel av lite selvrespekt og dårlig samvittighet over ting som er sagt og gjort.
Du fortjener så mye, mye mere...
Du er det vakreste som Gud har skapt, og noe som til og med Han er stolt av. Noen ganger så klarer du til og med å løfte andre mennesker til nye høyder, bare med å si noen velvalge ord eller se noen inn i øynene å si; Jeg er glad i Deg.
En fantastisk egenskap som du er alene om i hele Verden, og muligens en av grunnene til at du ble skapt. Du bringer barn til verden med stor smerte og smiler etterpå. Fortell meg noen andre som har den egenskapen?
Du lyser opp livet til andre du har rundt deg, og Du får 149,000000000 km (avstanden til Sola) til å virke kort med bare å være til stede. Du lyser ikke opp et rom, du lyser opp tilværelsen til de som er inne i det rommet.
Jeg Elsker Deg av hele mitt Hjerte og har bare lyst til å holde rundt deg å si; Uten deg hadde det ikke vært noe meg. Kommer til å elske Deg til den dagen jeg dør, og etterpå, fordi jeg VET at Du er i Himmelen! Du er Himmelen...og noen ganger er det vanskelig å nå opp til Deg...
I kveld skal jeg gå ned på mine knær, kneppe mine hender og takke Han der oppe for at Han tok seg tid til å skape Deg, og at jeg av og til i livet mitt er så heldig å få møte Deg!

Hvem er Du? Du er Kvinne

Hvem er jeg? Jeg er Mann

Konklusjon; Mannfolk, klapp igjen kjeften! Jeg vet at sanneheten er tung å høre, men sånn er det bare.

God Påske

Hilsen Tom K.

BODØ/GLIMT og Børre Arntzen.

Børre Arntzen har et innlegg i AN i dag om Bodø/Glimt sin økonomiske snu-operasjon. Her skriver han blant annet om "Hvem som æres bør." Altså, han sier at de som egentlig berga Glimt ikke er tilstede på Årsmøtet til klubben og at mange følte seg presset til å være med på bergningsaksjonen. Han kommer også med en "Vågal" påstand (hans egne ord), om at byens næringsliv spilte en sentral rolle i snu-opresjonen.

HALLO!!! Er dette en hemmelighet, er dette noe vi ikke visste fra før? Selvsagt er det Bodøs Næringsliv som berger klubben, hvem skulle ellers gjøre det? Hvilken klubb i Norge og ellers i verden hadde berget seg hvis det ikke hadde vært for Næringslivet? At noen av disse bergings-aktørerene velger å ikke stå på førstesiden av AN, er deres selvstendige valg, og burde respekteres. Til sammelikning; Hvor mange millioner har John Fredriksen spyttet inn i Vålerenga, og hvor mange intervju har han gitt?

Nei, Børre Arntzen, nå er det på tide å få hodet ut av rævhøllet å våkne opp! I stedet for å komme med sure oppgulp om "Bakmenn" som burde ha vært satt mere pris på, så kunne du jo kanskje skrevet om en fantastisk bragd som faktisk er gjennomført i Glimt. Mats Torrissen og resten av Styret i Glimt har gjort en kjempejobb, spør du meg. Det er faktisk ganske få klubber i Norge som er i den possisjonen som Glimt er i nå: God økonomi, et lag fullt på høyde med Tippeliga-lag i følge de siste treningskampene, og et Styre som tenker nøkternt. Dette lukter Opprykk Børre, og det burde vi glede oss over!

Hvor er det blitt av engasjementet, hvor er det blitt av tilhørigheten og gleden over at NU ser det endelig ut til at noe skjer i klubben som vi alle er så glade i? Hvorfor MÅ du skrive om "Bakmenn" og insinuere at det det sittende Glimt-styret egentlig ikke har så mye av "Æren" for det som har skjedd. Du skriver at enkelte aktører føler seg presset til å være med. Mulig det, men har du tenkt på noe annet, Påstand; Kanskje Du føler deg presset til å MÅ skrive om ting som du tror kan skape en debatt, kanskje det største presset ligger på deg selv?  Føler du kanskje at du blir presset til å levere tekster i hytt og pine blir for mye, på samme måten som en kantspiller på Glimt føler det når han må levere presise innlegg hver helg? Dårlig sammenlikning for øvrig, fordi jeg kan ikke huske at du presterte stort på fotballbanenm i dine yngre dager. Da er det kanskje lettere å sitte på Taxi-Ræva og bedømme andre. 

Bodø by er ikke så stor, og hvis du er ute etter overskrifter så er det bare å ringe meg. Jeg har førstehånds opplysninger om hva som skjedde med regnskapene til Glimt i sin tid, jeg har inngående informasjon om hva som skjedde når Trond Sollied ble jaga fra byen, jeg vet også en del andre ting som kanskje hadde gjort at visse folk hadde "Feia førr si eiga dør." Men jeg velger å holde kjeften igjen og heller glede meg over hva som skjer i Bodø/Glimt om dagen.
Jeg har ikke vært på Aspmyra på 3 år, men NU kommer jeg i full fart!!!

HEIA GLIMT!!!

  

Harald Eia vs Anders Behring Breivik;

Bakgrunn;
Klassekampens skribent Susanne Christensen har i en bokanmeldelse skrevet følgende, sitat fra VG; "Listen over sinte menn blir stadig lengre. De vandrer rundt i romaner av Michel Houellebecq, Lars Ramslie, Lars Ove Seljestad, og Abo Rasul, eller de heter Harald Eia og Anders Behring Breivik og bruker ulike metoder for å bringe sitt budskap fram i offentligheten", sitat slutt.


Dette har fått Harald Eia til å reagere sterkt og han uttrykker blant annet bekymring over hva hans barn synes om en slik sammenlikning, og sier blant annet; Av og til burde man kanskje tenke seg litt om.


OK, Harald Eia, jeg hører hva du sier. Men hvis du er ute etter at noen skal synes synd på deg eller noen sympati-erklæringer etter dette, så tar du skammelig feil. La oss heller gå litt igjennom hvordan du har klart å bygge opp din karriere gjennom "Bløtkake i ansiktet humor", trakassering av andre navngitte personer og en oppførsel på TV-ruta som mest minner om en ussel og feig liten fyr som har fått for lite morsmelk og oppmerksomhet som liten. Alt dette med NRK sin velsignelse og våre lisens-penger som sponsor. 


At du harselerer med Nordlendinger, samer og andre folk fra vårt utstrakte land, er helt ok. Til tider er det utrolig morsomt også, og jeg vil spesielt trekke frem Joker-Nord som en "Høydare".


Problemet oppstår når du føler deg urettferdig behandlet pga. en sleivete uttalelse fra en bokanmelder, som for øvrig har beklaget dette. Du gjør blant annet den tabben at du undervurderer det Norske folk. Alle i Norge vet at en sammenlikning med deg og morderen fra Utøya blir helt feil. For øvrig så tror jeg ikke det var dette som var poenget til bokanmelderen, men nok om det. La oss se på hva du blant mye annet har fått til;


I 1998 kjørte du et program som het "Finn Kalvik Nyhetene". Dette programmet dreide seg om å henge ut Finn Kalvik og latterliggjøre hans person. Dette holdt nærmest på å ta knekken på fyren og han uttalte blant annet til VG; "Jeg ble stoppet av folk på gaten som spurte om jeg var Finn Kalvik - og så begynte de å le av meg. 20 ungdommer som stod der og gapskrattet. Jeg følte meg mobbet av gutta i «Åpen post». Det var så ille at jeg måtte få psykologhjelp for å bygge opp selvfølelsen igjen, fortsetter Kalvik.
Harald Eia faktisk ringte hjem til min 15 år gamle datter som bor hos min eks-kone - og spurte henne hvordan faren hennes tok dette. Tenk det. I stedet for å ringe meg - og spørre. Jeg var helt opprørt".


Bra jobba Harald Eia!


Gjennom Team Antonsen tok du for deg Kari Bremnes og latterligjorde hennes person, og skapte nærmest en folkaksjon om hvordan navnet hennes skulle uttales. Dette resulterte i at som hun som person følte seg tråkket på og var svært ubehagelig for hennes barn som ble mobbet og plaget på grunn av dette.


I tillegg har du hengt ut Knut Anders Hareide og en rekke andre personer. Spørsmålet blir jo da; Hva i all verden har disse personene noen gang gjort deg? Er det morsomt å henge ut andre når du har muligheten til det? Føler du en slags "Makt-følelse", som en annen ovenfor nevnt person følte for ikke så lenge siden, eller er det rett og slett som du selv sier; Av og til bør man kanskje tenke seg litt om.


Når det gjelder din bekymring over for hva dine egne barn tenker etter dette så tror jeg de blir mere bekymret når de ser opptak av sin pappa da han for få år siden lot buksene falle og nærmest vrengte rævhøllet og snoppen din opp i TV-ruta på NRK, i beste sende-tid. Riktignok ble dette noe sensurert, men oppførselen er vanskelig å sensurere.


Så Harald Eia, for å bruke en klisjé; Fei foran di egen dør før du går ut i media og ber om sympati-erklæringer fra det Norske folk, fordi du føler at det er urettferdig behandlet. Når i tillegg den aktuelle bokanmelderen har beklaget det inntrufne, så er det faen ikke mye synd i deg.
Ta heller en telefon til Finn Kalvik, barna til Kari Bremnes og alle de andre du har hengt ut i beste sendetid på NRK. Du har en lang Kanossagang å gå før du får noen trøst her i gården.


Tom K.

Narkotika og Død!

Bakgrunn; Så en dokumentar på TV2 her om dagen som het "Historien om Ragnhild" som gikk innpå meg.

Ragnhild var 15 år da hun døde av en overdose. Hun hadde fått i seg nok heroin til å ta livet av et voksent menneske. Hun som satte sprøyta i armen hennes var mye eldre enn Ragnhild, og etterlot henne på en madrass i et kjøkken i 18 timer uten tilsyn. Det var flere eldre personer tilstede i leiligheten der dette skjedde og disse personene ble tiltalt for forholdet, men senere frikjent.

Ragnhild hadde ikke det beste utgangspunktet i livet. Hun bodde på Barnevernsinstitusjon og både moren og tanten er tidligere missbrukere. Allikevel beskriver de ansatte på institusjonen Ragnhild som ei livsglad jente som trivdes i selskap med andre, var glad i utflukter og stort sett i godt humør. Hennes nærmeste venninner visste ikke at hun bodde på institusjon og trodde hun var som alle andre. Ragnhild skrev dagbok om hvordan det var å bo hjemmefra, beskrev savn og hvordan hun kunne døyve dette savnet med rus. Hun skriver i sin dagbok at det er lettere å få tak i narkotika enn å bestille pizza.
Og nå er hun død, 15 år gammel.

Jeg har selv en datter på 15 år og klarer ikke å forestille meg hvordan det må være å oppleve noe slikt. Hva kunne vært gjort anderledes, hvem har sviktet, hvem har skylda, hvorfor ble ikke dette oppdaget i tide, hvorfor ble ikke de som var sammen med henne da hun døde straffet? Spørsmålene er utallige og det er vanskelig å finne fasit på alle, dessuten er det ikke sikkert det finnes noe fasit.

Vi mennesker er individualister som reagerer forskjellig på forskjellige ting som skjer i livet vårt. Hva som fungerer for en person kan fungere stikk motsatt for en annen. Det som virker som en livskrise for en person kan virke som en bagatell for en annen. Sånn er vi mennesker lagd og derfor er det svært vanskelig å finne skreddersydde løsninger som fungerer for alle, og det er slettes ikke sikkert de finnes heller.
Så hva skal vi som foreldre gjøre da, skal vi gi opp?

NEI, aldri i livet! Vi lever i en verden hvor våre barn blir utsatt for påvirkninger fra alle hold og det er ikke lett å følge med i svingene. Allikevel må vi prøve så godt vi kan, og prøver du så godt du kan så kan ingen forlange noe mere. Mitt råd er; Fotfølg dine barn, følg med hva som skjer på Facebook, forskjellige Chatte-sider, MSN og liknende. Om så du må forlange å få innsyn og få passord, så gjør det. Ha nær kontakt med andre foreldre når det gjelder overnattinger og andre aktiviteter. Lukter du ugler i mosen så ta affære med en gang og hent barnet ditt hjem. Følg med hvilken omgangskrets ditt barn har og ta gjerne kontakt med andre foreldre om problematikken, det kommer de til å sette pris på.
Ikke vær redd for å ta kontakt med Barnevernet hvis du føler at du står alene og ikke makter alt. Glem skremsels-hsitoriene, de er der for å hjelpe deg og ditt barn.
Håper forresten at det blir åpnet for at Barnevernet kan gå inn og bruke tvang i enkelte tilfeller. Barnet ditt kommer sikkert til å hate deg der og da, men kommer til å elske deg for valget du tok senere i livet, trust me!
FOR HVA ER ALTERNATIVET?

Denne uka har 3 personer som jeg har relasjoner til, tatt sitt eget liv. Hva er det som får en gutt på 20 år til å ta sitt eget liv? Helt ufattelig. Hva er det som får mennesker til å føle en slik bunnløs fortvilelse at de ikke ser noen annen utvei? Mulig det kan være kjærlighetssorg, økonomi, mobbing eller andre ting, ikke vet jeg. Så da går jeg tilbake til innledningen om at vi mennesker reagerer forskjellig på forskjellige ting og opplevelser. Derfor blir det vanskelig å forklare hvorfor noen går bort og tar sitt eget liv.
Men en ting er jeg rimelig sikker på; De som velger å gjøre dette må føle seg forlatt og tenke at ingen har det verre i hele verden enn dem akkurat i det øyeblikket valget blir tatt. Dessuten er det som regel de du minst venter det fra som gjør det, den kanskje litt stille av seg, den som mest gikk for seg selv eller den som du kanskje ikke har snakka med på ei stund.

Jeg er ikke noe psykolog og har null pedagoisk utdannelse, men jeg har venner og har, for å bruke Mette Marits berømte ord; En utagerende fortid, og tror jeg kan litt om livet. Er det noe jeg har lært så er det at jeg må bli flinkere å snakke om ting, og ikke være redd for å ta kontakt med personer i min omgangskrets som jeg mistenker kan ha problemer. Det er ikke sikkert at personen eller personene du snakker med kommer til å fortelle deg om sine innerste tanker og planer, men hvordan skal vi finne ut noe som helst hvis vi ikke snakker sammen? Ikke ta deg selv så høytidelig og ikke vær redd for å åpne deg. At en person som går rundt med negative tanker kan sette seg ned med en venn eller ei venninne å snakke om ting, kan ikke oppleves annet enn positivt. Om du da forteller litt om dine egne problemer og at ikke alle dager er like enkle, så vil denne personen nokså sikkert føle seg litt mindre alene. Som en klok mann en gang sa; "Hvis du aldri har en dårlig dag, hvordan skal du da vite når du har en bra dag?".

Vi trenger ikke flere historier om Ragnhild eller om 20 åringer som tar sitt eget liv.

Snakk med dine venner, snakk med barna dine, snakk med deg selv om så er, men for Guds skyld snakk. Like viktig er det å lytte, men det kommer som regel av seg selv bare vi blir litt flinkere til å lette litt på slipset. Livet er for kort til å tenke på hvor kort livet er. Vi bor i samme by, heier på samme lag og vi må hjelpe hverandre og de vi har rundt oss.

For hva er alternativet?

Tom K.  

Valgets kvaler.

Straks er det valg og jeg har ikke bestemt meg som vanlig. Venter bestandig til det siste øyeblikk rett og slett fordi jeg vil at alle Partier skal ha fått sagt sitt når jeg legger min stemmeseddel i urnen.

I år skal følgende politisk Parti få min stemme;

Det Partiet som legger nok press på Norges Fotballforbund til at alle Landskamper her etter blir sendt på NRK1, skal kanskje få min stemme. Det er latterlig og meningsløst at landskamper som Norge spiller blir sendt på betalingskanaler, når samtidig Fotballforbundet er opptatt av bredde-idrett og at den yngre generasjon skal tas vare på. Norges Fotballforbund sitter på rettighetene. Hvor mange under 18 år fikk se sine idoler spille landskamp mot Danmark i kveld? Jeg bare spør. Resten av oss måtte forresten sitte å se kampen gjennom ei Internett-linje som var så treg at vi kunne like godt ha sendt røyksignaler til VG Nett Live.

Det Partiet som sørger for at man uten dårlig samvittighet og uten å bryte Norsk lov, kan gå på butikken kl 18.10 på en lørdag og kjøpe seg 6 Pils, skal kanskje få min stemme. Blir det mere alkohol-konsum i Norge hvis man stenger øl-salget kl 18.00 på en lørdag? Jeg bare spør. At man ikke kan kjøpe de matvarer man vil, når man vil, så lenge butikkene har lyst å ha åpne er en annen historie. Brustad-brua er den mest idiotiske ideèn som er gjennomført siden en glup Franskmann under den Franske revolusjonen bestemte seg for å åpne en Frisørsalong på trappa til Giljotinen.

Det Partiet som har ledere som har evnen til å innrømme feil og som ikke setter seg over andre mennesker, kun fordi de er i posisjon til å bestemme og lage regler for hvordan andre skal leve. Det partiet skal kanskje få min stemme. Men de er like lette å finne som en blind Isbjørn på Truger gjennom Sahara.
Eirik Solheim (SV) er et av få unntak. Han ble spurt for en del år siden av en journalist om det var noe han angret på? "Ja, svarte han, jeg angrer blant annet på at jeg var imot at butikker skulle få ha lengre åpent. Jeg innså ikke at det nærmest var umulig å få handlet og gjort sine gjøremål før kl 18.00, helt til jeg fikk egne barn."
Jeg tror vi ville ha fått mere respekt for politikere som har evnen til å innrømme at de av og til tar feil. I stedet er det alt for mange, om ikke samtlige, som i det de hører et godt argument for noe, går rett i leksikonet, historieboka eller partiprogrammet for å finne et motargument. Selv når de innerst inne syns at dette hørtes ut som en god idè.
Har du noengang hørt i en TV-debatt at en politiker har sagt; "Ja, det har du faktisk helt rett i." For deretter å sitte ned og holde kjeft? Jeg bare spør.

Så kan man jo si at dette er spørsmål som burde bli tatt opp ved Stortingsvalg og ikke nå. Muligens, men er en lokal politiker dyktig nok så havner hun eller han på Stortinget. Er en idè god nok så blir den snappet opp av rikspolitikerne og brukt for alt den er verdt. At ideene og personene som blir snappet opp i ettertid viser seg å være Ulv i Fårikål, får stå for de respektive partienes regning.

Så hvilket parti skal få min stemme ved årets Kommune- og fylkestingsvalg? Hva er det vi diskuterer? Kulturkvartal, eldreomsorg, skole, bompenger, bla bla bla....
Vi har det nu egentlig ikke så værst her på berget, uansett hvem som sitter med makta eller ordfører-klubba. Valget er etter hvert blitt et sirkus bestående av konkurrerende TV og Radiokanaler som klarer å lage de beste debattene. Det har jo gått rimelig langt når til og med Programlederne får terningkast etter hvordan de stiller spørsmål og opptrer. Hva har De med valget å gjøre?

Jeg har ikke tid til å sette meg inn i alle partiprogram, se og høre alle debatter, eller lese alt som blir sagt av de forskjellige partier og kandidater. Men det tror jeg ingen velgere har. Ikke kom å fortelle meg at en som har stemt Høyre i hele sitt liv gidder å lese partiprogrammet til AP eller FRP, og det er akkurat der jeg tror politikerne overvurderer oss velgere. Vi får ikke med oss alt. Vi er personfikserte og vi bryr oss om ting som betyr noe for oss. Vi er egoistiske, men samtidig utrolig lojale.
Skal du ha stemmen min så må du fortelle meg noe nytt, kanskje du klarer å overbevise meg.
Men hvis du har tid til å lytte så kanskje jeg har noe nytt å fortelle deg, og klarer å overbevise deg? Har du noengang tenkt på det?

Jeg bare spør?

PS; Og nu trur æ pinde at æ har bestemt mæ!!! : )

Tom K.

Det er noe som skjer;

Det er noe som har skjedd med byen min. Kan ikke huske å ha sett så mye aktivitet en sommer før som denne, og turistene har tydeligvis satt pris på det. Har snakket med flere turister som har vært over-imponert over hva som skjer i denne lille byen, noe som må bety at her har noen gjort en bra jobb og skal ha honnør for det. Den beste reklamen for byen er blide Bodøværinger som gjør Turister i godt humør.

Den internasjonale uken hvor de satte opp flere telt nedenfor Glasshuset var etter min mening genialt. Dette skapte masse liv nederst i byen, folk fikk smake mange ukjente og spennende retter, man kunne kjøpe kunst og håndtverk fram utlandet, og vi fikk et litt internasjonalt preg på veldig få kvadratmeter. Det skal faktisk ikke mere til.

Parkenfestivalen trenger vel knapt nevnes. Her har lokale Bodø gutter klart å hente frem en booking-liste som mange festivaler i Norge kan misunne dem. Tipper det står noen smågnagere av noen søringer i Oslo området, som har rista på seg nakkesleng for lenge siden i ren forbauselse.
Forventningene er enorme, noe forhåndssalget bekrefter og de kunne sikkert solgt ytterligere 3.000 billetter.
Produksjonen av festivalen er jeg overhodet ikke bekymra for når man ser på hvem som står bak dette. Jeg tror ikke alle i Bodø er klar over hvor proffe disse folkene er og for et musikkmiljø vi har i byen. I hvert fall var ikke undertegnede klar over dette inntil ganske nylig. Nå kan man jo si at jeg lever i et åndelig og intellektuelt vakuum som stort sett bryr seg om fotball, men allikevel så er jeg veldig imponert.

I tillegg til alle de lokale bandene og artistene som til stadighet dukker opp, så har vi f.eks. Musikkfestuka, Lydteamet, News On Request, Hønsehuset, Sinus, Samfunnet, flere musikkscener og klubber, bare for å nevne noen få.
Som om ikke det var nok, så har noen lokale unggutter som kaller seg Atomvinter klart det kunstykket å booke kanskje verdens største Hip Hop Stjerne til byen, Calvin Cordozar Broadus, Jr., bedre kjent som Snoop Dogg. Det er bare å ta av seg alt av hatter, pannlugger og kunstgress, trekke inn airbagen og bøye seg i støvet å si; Gratulerer, dette er imponerende! Og dette VET jeg at jeg har rett i fordi bilettene ble utsolgt på rekordtid.

Musikkfestuka tar av seg bredden av hva kulturlivet i Bodø har å tilby, og her gjøres det også en meget bra jobb. Det var ramaskrik på Facebook etter billetter til Bo Kaspers, og konserten var en knall-suksess. Det er jo ikke ofte man skal unne svenskene litt suksess, så egentlig var det Bo Kaspers som skulle ha takka Musikkfestuka.
Halvdan Sivertsen flesket til med konsert fra sitt sommersted på Røssnes og man klarte i år som i fjor å lokke flere hundre Bodøværinger opp på Keisevarden (366 moh). Ganske imponerende med tanke på at noen av oss har like god kondisjon som Sjøløva i Rådhusbassenget.

Når i tillegg Bodø/Glimt har fått sving på spillet sitt, så er det jo nærmest Himmel på Jord og nesten ikke til å tru. Selv om spillet i helga varmet like godt som Sushien til tider, så fikk vi pinade en verdensrekord der også og har en følelse av at Glimt er i siget. Mange har sagt at Bodø/Glimt er den beste reklamen Bodø kan ha. Det er jeg nå ikke så sikker på lengre, med tanke på alt annet som foregår i byen og som klarer seg uten U-hjelp.

Jeg er stolt av byen min og folkene som bor her. Jeg er stolt av å være så heldig å kjenne noen av dem som får til å skape noe for andre. Jeg er stolt av å kalle meg Bodøværing!

STÅ PÅ VIDERE FOLKENS!

PS; Sku egentlig vært skrevet på Nord-Norsk, Men Det Gjer Æ Mæ Faken i!!! : )

Tom K.

Hva er det med Facebook egentlig?

Hva er det som får millioner av mennesker til å sitte foran en PC i timesvis hver dag, og chatte eller utveksle meldinger på Facebook? Hva er det som er så fasinerende med Facebook, hva er det som lokker og hva er det som gjør at dette fenomenet faktisk er blitt en stor del av livet for enkelte? Er Facebook blitt en erstatning for det vi i "Gamle dager" kalte samtale mellom venner, dra på besøk til hverandre, sende hverandre sms, eller rett og slett si til noen at du bryr deg? Er det blitt så enkelt at det bare er å logge seg på, skrive "Gratulerer med dagen", chatte litt med et par venner, oppdatere statusen med f.eks "Ligger på sofaen å ser på TV", for så å gå å legge seg med god samvittighet? .....jeg håper ikke det, men for min egen del så er blitt litt sånn etterhvert.

Hvis du tror du er alene så, Think again! I skrivende stund er det over 600 Millioner mennesker som bruker Facebook daglig. Et tall som kommer til å stige betraktelig den dagen mennesker i Kina og andre land får tilgang på dette. I enkelte land er faktisk Facebook forbudt ved lov å bruke, men det er bare et tidsspørsmål før disse lands myndigheter må gi etter for presset. Mulig de er redde for stor vestlig innflytelse eller for at det skal skje det samme som skjedde i Egypt, hvor faktisk revolusjonen som til slutt styrtet president Mubarak ble startet ved hjelp av Facebook.

Så hvordan påvirker Facebook min hverdag? Jeg har f.eks nesten helt sluttet å sende tekstmeldinger, siden de aller fleste vennene mine er på Facebook og jeg når dem der. Jeg tipper forresten at Teleselskapene har tapt store inntekter etter at Facebook ble så utbredt, men dette er bare en antakelse.
Trenger jeg å vite noe om noen, få tak i noen, selge noe, finne ut hva som skjer i nyhetsbildet, hva som skjer på byen i kveld, eller hvordan det gikk med favorittlaget mitt; Så logger jeg meg bare på Facebook og er oppdatert i løpet av sekunder.

Hvis jeg sitter alene hjemme en lørdagskveld, som for øvrig er like skjeldent som hårstrå i panneluggen min, så logger jeg meg på Facebook og kan faktisk ha en kjempeflott kveld med både latter, god musikk og dype samtaler med gode venner. I tillegg har jeg fått sagt og gjort nøyaktig det jeg ville, uten å ha blitt avbrutt av støyende musikk, folk som er drita fulle, og har til og med sluppet å stå i Kø! Du snakker om en trivelig kveld, kan det bli bedre? Himmel på Jord!

Derfor bruker jeg Facebook aktivt og ser ikke noe galt i det. Jeg liker å gjøre andre mennesker i godt humør og pøser av den grunn ut en del gode historier, synes jeg nu selv da. : )
Jeg liker at mine venner tar kontakt med meg og legger ut bilder, god musikk, tanker og meninger, og sist men ikke minst, at de gir litt av seg selv. "Skal du få noe tilbake, så må du gi noe først". Det gir meg en god følelse når mine venner setter pris på det jeg legger ut, og gir meg positive tilbakemeldinger. Jeg tipper at du får en god følelse av det samme, sånn er vi bare.
Til og med når livet butter litt i mot så er Facebook god å ha, fordi jeg alltid finner en eller annen form for støtte eller trøst hos mine venner. Litt tungt å innrømme, men sant.
Selvsagt har jeg også venner som retter kritiske blikk mot ting som blir sagt eller gjort, men det synes jeg faktisk er en positiv ting. "Hvis alt går din vei, så er du antakelig i feil Fil og kjører i feil retning".

MEN det Facebook aldri blir en erstatning for, er ei hand å holde i, en god klem, følelse av trygghet, eller en god rygg å legge seg inntil rett før man skal sove. Det må det heller aldri bli. Vi er nødt til å holde et lite skille mellom det som skjer på Facebook og det som skjer i det daglige. Vi kan og må ikke la alt flyte ut slik at vi glemmer det viktigste i livet, nemlig nærhet og omtanke til de som trenger det, en klem i ny og ned, og vennlig smil. : )
"Dessuten e nu godt å sjå folk i auan", som han sa Steigenværingen.

Takk for at Du er min venn og jeg lover å holde deg oppdatert, hvis Du lover å være min venn!

Vi sees på FACEBOOK!

Hilsen Tom K.

Så da braker det løs igjen!

Lik det eller ei, men nå braker fotballsesongen i England løs igjen. Turer skal bestilles, tribuner skal fylles og flere tusen Nordmenn skal over til fotballøya for å se sitt favoritt lag. Interessen er enorm, spenningsnivået høyt og mange har ventet i flere måneder på dette øyeblikket. Det er jo ikke uten grunn at vi kan definere gjennomsnitts Nordmannen på denne måten; En som bestiller billetter til fotballkamp 4 måneder i forveien, men venter til Lille-julaften med å kjøpe julegaver.

I Norge har Manchester United Supporterklubb 43.000 medlemmer, Liverpool har 37.000 medlemmer. Til sammenlikning har Norges største politiske parti, Arbeiderpartiet 49.000 medlemmer (utgangen av 2010), noe som sier sitt om interessen for Engelsk fotball i Norge. I den eldre garde finner man ofte folk som holder med klubber som Stoke, Norwich, Aston Villa, WestHam og liknende, noe som er et resultat av NRK sine tippekamper tildlig på 70 tallet og disse klubbene gjorde det relativt bra. Derfor er det ikke uvanlig å treffe på familer hvor far i huset holder med f.eks. Ipswich, mor holder med Newcastle, mens barna som regel holder med Liverpool eller Manchester United, selvfølgelig finnes det unntak. Dette fenomenet er forresten ikke helt ukjent i England heller. I Liverpool, som jeg kjenner best til, har jeg svært ofte truffet på familier hvor halvparten holder med Everton og resten med Liverpool. Dette finner man sikkert i Manchester også og det er litt fasinerende at husfreden blir opprettholdt når man føler så sterkt for noe. Her har vi kanskje noe å lære, vi som blir større i kjeften enn en Baugporten på ei middels stor Ferge bare fordi favorittlaget vinner eller at erkerivalen taper.

Uansett så håper jeg at ikke noe forandrer seg og at kommentarer, veddemål og gode kamper i lystig lag fortsetter som før. Det er liksom halve morroa at man ikke er enige og har litt heftige diskusjoner, selv om det noen ganger er like saklig som da Per Sandberg entret Stortingets talerstol etter et lengre besøk i Jule- og Akkevitt Komiteèn, og etter det begynte å holde med Englands lateste fotballklubb, Orkingham Nottings.

Så lykke til Kjære Fotballvenner, og med kun 1 unntak så ønsker jeg alle klubber, men samtidig alle dere en fantastisk sesong med masse gode opplevelser. Vi trenger noe å se frem til i hverdagen, selv om det for mange er blitt alt for mye etterhvert. Jeg har full forståelse for dette synspunktet, men akkurat nå er vi sultne på skikkelig Engelsk fotball etter en lang pause. Ikke et vondt ord om Norsk fotball, men sammenlikner vi så blir det av og til som å drikke Lett-øl og sykle på Ergometersykkel, du kommer liksom ikke avgårde.

PS; Til min store fortvilelse så mister jeg sesongpremieren til fordel for Fiskefestival i Mistfjorden, men det gjør ikke noe. Fotball er ikke alt, det er bare 99,99% av alt. Eller som Ivar Hoff sa det; -En fotballtabell er det ærligste som finnes og det beste du kan gi en god venn er en god pasning.

Good Luck and Godspeed!!!

Fotballhilsen fra

Tom K.