Mine tanker i dag går til de stakkars Lugg-hestan som har blitt jaga ut av kjerringa for å klippe plena og som har enebolig med stor hage, hekk og blomsterbed.
Du er akkurat kommet hjem fra jobb, det er 25 grader og du kunne godt ha tenkt dæ til å slappa litt av på verandaen i varmen. Tatt ei kald pils og tatt livet litt med ro. Men siden gresset på plena har passert kjerring-toleransegrensa på 5 cm og at du får besøk av svigerforeldran i morra, så bare MÅ du klippe plena. Ei plen som du klipte forrige Søndag og ikke helt skjønner hvorfor den må klippes på nytt? Men du tenker; Det er vel bare å jatte med til Hjemmehjelpa kommer.
Så du manner deg opp og går ut i garasjen med friskt mot for å hente Motor-gressklipperen som du kjøpte i fjor på salg på Coop Bygg. Du drar den ut på plena og tar en rask sjekk om at alt er på plass. Det ser bra ut og du drar i snora for å starte den. På det 27. forsøket så er du så forbanna, svetten renner og du tar ekstra hardt i. Da ryker snora og du tenker; Ka i svarte helsike skal æ gjøre nu? Du vet at naboen har en peise ny Gressklipper, men han kan du ikke spørre. Du har ennu ikke levert tilbake den Drillen som du lånte hos han i vinter, og som han har masa og gnægd om siden da. Det han ikke vet er at den klarte du å ødelegge når du ble så førrbanna på en skrue som ikke ville inn i veggen, at du brukte den som Hammer.
Etter du har stått å sett på den satans Gressklipperen i 5 minutter og trur at du har ei god unnskyldning for å slippe å klippe plena, så går plutselig kjøkkenvinduet opp og Kjærringlæfset roper; Du kan jo berre bruk den andre Gressklipperen!
Den andre Gressklipperen... som du ikke har tatt i siden sommeren 1998 og som har stått så lenge i garasjen at den er grodd fast i treverket, full av rust.
Men du har ikke noe valg, svigersan kommer jo på besøk! Herregud...
Så du hiver dæ rundt og begynner å skyve på en "Gressklipper" som skulle ha vært på Teknisk Museum, og håper at ingen ser dæ. Svetten renner, det varmt som fan og Gressklipper-jæveln føles som å skyve et Lokomotiv over ei Myr, men du står på og tenker; Halvveis og snart ferdig!
Da går kjøkkenvinduet opp på nytt igjen og kjærring-glæfset roper; Nu har du fortjent ei pause og kom nu inn å få dæ ei kald pils!
Du tenker; Herregud og Himmel på jord. Det skal pinade bli godt!
Så du parkerer Rust-holken fra helvete og går inn på kjøkkenet og setter dæ ned. Du tørker svetten av panna, strekker ryggen litt og sier til dæ sjøl at nu skal det fan steike mæ bli godt med ei pils!
Det er da du oppdager at kjerringa har vært på ICA og skal overraske dæ med et nytt Øl som ho har kjøpt, Mack Sommer-Øl. Du hater Mack-øl, men er så tørst og sliten at du tar sjansen. Du tar en kjeft, kjenner brekningene i halsen og i det øllet passerer drøvelen så ser du livet ditt passere i revy. Det smaker; Spreng å heng nabohunden i sjågen, og du klarer så vidt å presse tilbake ei spy-kule. For å ikke skuffe kjerringa så tenker du at du like godt kan gå ut å gjøre dæ ferdig.
Du sier; Tusen takk, men æ trur at æ skal fortsette før det blir kveld.
Ho sier; Kan du ikke klippe hekken også siden du allerede er igang, så skal æ se om æ finner hekk-saksa?
Så da går du ut igjen og begynner å skyve på Gressklipper-jæveln. Naboen sitter på verandaen og griller sammen med en del andre folk. Du føler at alle prata om dæ, ser på dæ og tenker; Stakkars jævel! Svetten siler, du holder på å tørste ihjæl og ønska at Hubble-Teleskopet skulle ha ramla ned fra verdensrommet og landa på verandaen til nabo-gnomen. Kanskje det hadde slukka grillen og det det sleske gliset han har i et ansikt som skriker etter en knyttneve.
Du nærmer dæ siste stripa med 5 cm gress, da du plutselig kjenner et slag i bak-leggen og en sånn intens smerte at du går rett i knestående og holder på å svime av. Du ser dæ bak for å sjekke ka i svarte helsike var det for noe? Blodet renner og du ser noe brunt og grønt som står fast i bak-leggen din og du tenker; Kem i fan var det som kasta den? Hestpeis-naboen kanskje? Da hører du plutselig kjærring-glæfset rope; Æ fant Hækk-saksa!
Fortsatt God Sommer!
lørdag 27. juli 2013
lørdag 8. juni 2013
Sykkel/Midnattsolritt førr en utrent jævel!
Mine tanker akkurat nu går til de stakkars gnom-sekkan som har vært i et åndelig og intellektuelt vakum, og meldt seg på en sykkeltur fra Fauske til Bodø.
Over 5 mil i stiv kuling i motvind og pissregn. Og til og med betalt penger for å få lov til å delta. Gratulerer med det! Jeg vet hvordan det føles;
Det føles ganske bra når du starter fra Fauske. Beina fungerer og det føles ganske lett i det du sykler ned bakken fra ca der kirkegården ligger. Så kommer det et flatt langstrekk hvor du har blitt tatt i fartskontroll 7 ganger i bil, og du tenker; Dette går berre lekkert og føler deg pigg som ei ned-dopa Røyskatt.
Regnet pisker i mot deg i det du nærmer deg Røvika. Plassen du ble trua med å bli plassert på anna hver dag i oppveksten, hvis du ikke oppførte dæ som folk.
Der har de bygd ny tunnel. I det du skal sykle inn i tunnelen, som er fylt av eksos og biler som kommer imot deg med langlysene på, så blir du passert av 4 stykker som er på Utdrikkingslag. De sykler med hver si fløyte i kjeften mens de drikker Øl.
Når du kommer ut av tunnelen så tenker du at alle timene på Stamina Hot i vinter skal fan ikke være forgjeves, biter tenna sammen og prøver å ta igjen Utdrikkingslaget, som du hører fløytene fra i det fjerne. Du tar innpå og tenker; Disse skal fan ikke komme før mæ i mål.
Så møter du bakken opp fra Valnesfjorden... Når du er kommet halveis opp bakken så kunne de like godt ha slått deg med et Balltre i bakhodet. Du ønska at sykkelen skulle ha hatt et lavere gir enn første, svetten renner og du kjenner at pumpa inni brystet ditt er på tur til å komme ut med hvitt flagg. Du er så peist og sliten at du går av sykkelen og må leie den opp resten av bakken. Bare 4 mil igjen...
Endelig nedoverbakke og du suser avgårde med ny selvtillit og friskt mot.
Mat-stasjon: Himmel på Jord, tenker du. Men de holder på å pakke sammen sakene og har verken mat eller drikke igjen. Heldigvis har du litt vann i drikkeflaska og tenker at dette skal nok gå bra allikavel. Du er stolt over dæ sjøl fordi du er kommet halv-veis, beina føles egentlig ganske bra, men du kjenner et eller annet på hælen som gnager litt. Regnet pisker i fjeset og du fryser, men det er heldigvis flatt terreng så dette går helt fint. Plutselig hører du bak deg; FLØTT DÆ! Og du blir passert av en gammel gubbe med kurv på sykkelen sin. Det står Steigen Idrettslag på ryggen hans og i det han passerer deg så sier han; "Det e berre å gje på, Polet stenger om en halvtime!"
Du nærmer deg Reitan og ser Steigen Idrettslag forsvinne i det fjerne mens regnet skyller i mot deg. Du fryser, gnagsåret på hælen gjør vondt og du vet at Naurstadhøgda nærmer seg. Så du går like godt av sykkelen og begynner å leie den fra langstrekket på Mjønes, fordi du innser at det er ikke noe vits i å prøve å sykle opp den bakken.
Endelig Tverlandet, Esso; Cola og litt hvile. Men du har pengene dine og kredittkortet i bilen som du var så dum å sette på Mørkved før du tok toget til Fauske i morges. SATAN OG!!!
De siste 2 milene inn mot Mørkved kan best beskrives som et sant Helvete. Du holder på å fryse dæ ihjæl, du er søkke våt, det høljer ned fra himmelen og noen ganger begynner det å hagle. Gnagsåret på hælen blør igjennom skoene dine og i tillegg så kjennes ræva di ut som en Medisin-ball som har gått igjennom en Skurtresker.
ENDELIG ser du rundkjøringa på Bertnes, etter at du har bært sykkelen opp den siste kneika. Straks er du i mål og tenker; Æ HAR GJENNOMFØRT! Og nu skal det bli jævlig godt med ei kald Pils og noe å spise! Dessuten er det satt opp Party-telt i målområdet så i kveld blir det Fest! HURRA!!!
Men i målområdet er det ikke en kjeft. Ikke en eneste sykkel, ikke et menneske, ikke noe telt, ingen verdens ting? Så ser du på klokka og innser at det er Mandag...
Over 5 mil i stiv kuling i motvind og pissregn. Og til og med betalt penger for å få lov til å delta. Gratulerer med det! Jeg vet hvordan det føles;
Det føles ganske bra når du starter fra Fauske. Beina fungerer og det føles ganske lett i det du sykler ned bakken fra ca der kirkegården ligger. Så kommer det et flatt langstrekk hvor du har blitt tatt i fartskontroll 7 ganger i bil, og du tenker; Dette går berre lekkert og føler deg pigg som ei ned-dopa Røyskatt.
Regnet pisker i mot deg i det du nærmer deg Røvika. Plassen du ble trua med å bli plassert på anna hver dag i oppveksten, hvis du ikke oppførte dæ som folk.
Der har de bygd ny tunnel. I det du skal sykle inn i tunnelen, som er fylt av eksos og biler som kommer imot deg med langlysene på, så blir du passert av 4 stykker som er på Utdrikkingslag. De sykler med hver si fløyte i kjeften mens de drikker Øl.
Når du kommer ut av tunnelen så tenker du at alle timene på Stamina Hot i vinter skal fan ikke være forgjeves, biter tenna sammen og prøver å ta igjen Utdrikkingslaget, som du hører fløytene fra i det fjerne. Du tar innpå og tenker; Disse skal fan ikke komme før mæ i mål.
Så møter du bakken opp fra Valnesfjorden... Når du er kommet halveis opp bakken så kunne de like godt ha slått deg med et Balltre i bakhodet. Du ønska at sykkelen skulle ha hatt et lavere gir enn første, svetten renner og du kjenner at pumpa inni brystet ditt er på tur til å komme ut med hvitt flagg. Du er så peist og sliten at du går av sykkelen og må leie den opp resten av bakken. Bare 4 mil igjen...
Endelig nedoverbakke og du suser avgårde med ny selvtillit og friskt mot.
Mat-stasjon: Himmel på Jord, tenker du. Men de holder på å pakke sammen sakene og har verken mat eller drikke igjen. Heldigvis har du litt vann i drikkeflaska og tenker at dette skal nok gå bra allikavel. Du er stolt over dæ sjøl fordi du er kommet halv-veis, beina føles egentlig ganske bra, men du kjenner et eller annet på hælen som gnager litt. Regnet pisker i fjeset og du fryser, men det er heldigvis flatt terreng så dette går helt fint. Plutselig hører du bak deg; FLØTT DÆ! Og du blir passert av en gammel gubbe med kurv på sykkelen sin. Det står Steigen Idrettslag på ryggen hans og i det han passerer deg så sier han; "Det e berre å gje på, Polet stenger om en halvtime!"
Du nærmer deg Reitan og ser Steigen Idrettslag forsvinne i det fjerne mens regnet skyller i mot deg. Du fryser, gnagsåret på hælen gjør vondt og du vet at Naurstadhøgda nærmer seg. Så du går like godt av sykkelen og begynner å leie den fra langstrekket på Mjønes, fordi du innser at det er ikke noe vits i å prøve å sykle opp den bakken.
Endelig Tverlandet, Esso; Cola og litt hvile. Men du har pengene dine og kredittkortet i bilen som du var så dum å sette på Mørkved før du tok toget til Fauske i morges. SATAN OG!!!
De siste 2 milene inn mot Mørkved kan best beskrives som et sant Helvete. Du holder på å fryse dæ ihjæl, du er søkke våt, det høljer ned fra himmelen og noen ganger begynner det å hagle. Gnagsåret på hælen blør igjennom skoene dine og i tillegg så kjennes ræva di ut som en Medisin-ball som har gått igjennom en Skurtresker.
ENDELIG ser du rundkjøringa på Bertnes, etter at du har bært sykkelen opp den siste kneika. Straks er du i mål og tenker; Æ HAR GJENNOMFØRT! Og nu skal det bli jævlig godt med ei kald Pils og noe å spise! Dessuten er det satt opp Party-telt i målområdet så i kveld blir det Fest! HURRA!!!
Men i målområdet er det ikke en kjeft. Ikke en eneste sykkel, ikke et menneske, ikke noe telt, ingen verdens ting? Så ser du på klokka og innser at det er Mandag...
fredag 6. april 2012
En Kjærlighets Erklæring;
Du er det vakreste jeg vet om. Du er den som er i mine tanker, drømmer og følelser hvert eneste minutt. Du er så vakker at noen ganger så må jeg gå en anna plass i frykt for å gjøre Deg forlegen. Du er så snill at av og til så må jeg gå bort fordi at jeg skammer meg, i mangel av lite selvrespekt og dårlig samvittighet over ting som er sagt og gjort.
Du fortjener så mye, mye mere...
Du er det vakreste som Gud har skapt, og noe som til og med Han er stolt av. Noen ganger så klarer du til og med å løfte andre mennesker til nye høyder, bare med å si noen velvalge ord eller se noen inn i øynene å si; Jeg er glad i Deg.
En fantastisk egenskap som du er alene om i hele Verden, og muligens en av grunnene til at du ble skapt. Du bringer barn til verden med stor smerte og smiler etterpå. Fortell meg noen andre som har den egenskapen?
Du lyser opp livet til andre du har rundt deg, og Du får 149,000000000 km (avstanden til Sola) til å virke kort med bare å være til stede. Du lyser ikke opp et rom, du lyser opp tilværelsen til de som er inne i det rommet.
Jeg Elsker Deg av hele mitt Hjerte og har bare lyst til å holde rundt deg å si; Uten deg hadde det ikke vært noe meg. Kommer til å elske Deg til den dagen jeg dør, og etterpå, fordi jeg VET at Du er i Himmelen! Du er Himmelen...og noen ganger er det vanskelig å nå opp til Deg...
I kveld skal jeg gå ned på mine knær, kneppe mine hender og takke Han der oppe for at Han tok seg tid til å skape Deg, og at jeg av og til i livet mitt er så heldig å få møte Deg!
Hvem er Du? Du er Kvinne
Hvem er jeg? Jeg er Mann
Konklusjon; Mannfolk, klapp igjen kjeften! Jeg vet at sanneheten er tung å høre, men sånn er det bare.
God Påske
Hilsen Tom K.
Du fortjener så mye, mye mere...
Du er det vakreste som Gud har skapt, og noe som til og med Han er stolt av. Noen ganger så klarer du til og med å løfte andre mennesker til nye høyder, bare med å si noen velvalge ord eller se noen inn i øynene å si; Jeg er glad i Deg.
En fantastisk egenskap som du er alene om i hele Verden, og muligens en av grunnene til at du ble skapt. Du bringer barn til verden med stor smerte og smiler etterpå. Fortell meg noen andre som har den egenskapen?
Du lyser opp livet til andre du har rundt deg, og Du får 149,000000000 km (avstanden til Sola) til å virke kort med bare å være til stede. Du lyser ikke opp et rom, du lyser opp tilværelsen til de som er inne i det rommet.
Jeg Elsker Deg av hele mitt Hjerte og har bare lyst til å holde rundt deg å si; Uten deg hadde det ikke vært noe meg. Kommer til å elske Deg til den dagen jeg dør, og etterpå, fordi jeg VET at Du er i Himmelen! Du er Himmelen...og noen ganger er det vanskelig å nå opp til Deg...
I kveld skal jeg gå ned på mine knær, kneppe mine hender og takke Han der oppe for at Han tok seg tid til å skape Deg, og at jeg av og til i livet mitt er så heldig å få møte Deg!
Hvem er Du? Du er Kvinne
Hvem er jeg? Jeg er Mann
Konklusjon; Mannfolk, klapp igjen kjeften! Jeg vet at sanneheten er tung å høre, men sånn er det bare.
God Påske
Hilsen Tom K.
lørdag 10. mars 2012
BODØ/GLIMT og Børre Arntzen.
Børre Arntzen har et innlegg i AN i dag om Bodø/Glimt sin økonomiske snu-operasjon. Her skriver han blant annet om "Hvem som æres bør." Altså, han sier at de som egentlig berga Glimt ikke er tilstede på Årsmøtet til klubben og at mange følte seg presset til å være med på bergningsaksjonen. Han kommer også med en "Vågal" påstand (hans egne ord), om at byens næringsliv spilte en sentral rolle i snu-opresjonen.
HALLO!!! Er dette en hemmelighet, er dette noe vi ikke visste fra før? Selvsagt er det Bodøs Næringsliv som berger klubben, hvem skulle ellers gjøre det? Hvilken klubb i Norge og ellers i verden hadde berget seg hvis det ikke hadde vært for Næringslivet? At noen av disse bergings-aktørerene velger å ikke stå på førstesiden av AN, er deres selvstendige valg, og burde respekteres. Til sammelikning; Hvor mange millioner har John Fredriksen spyttet inn i Vålerenga, og hvor mange intervju har han gitt?
Nei, Børre Arntzen, nå er det på tide å få hodet ut av rævhøllet å våkne opp! I stedet for å komme med sure oppgulp om "Bakmenn" som burde ha vært satt mere pris på, så kunne du jo kanskje skrevet om en fantastisk bragd som faktisk er gjennomført i Glimt. Mats Torrissen og resten av Styret i Glimt har gjort en kjempejobb, spør du meg. Det er faktisk ganske få klubber i Norge som er i den possisjonen som Glimt er i nå: God økonomi, et lag fullt på høyde med Tippeliga-lag i følge de siste treningskampene, og et Styre som tenker nøkternt. Dette lukter Opprykk Børre, og det burde vi glede oss over!
Hvor er det blitt av engasjementet, hvor er det blitt av tilhørigheten og gleden over at NU ser det endelig ut til at noe skjer i klubben som vi alle er så glade i? Hvorfor MÅ du skrive om "Bakmenn" og insinuere at det det sittende Glimt-styret egentlig ikke har så mye av "Æren" for det som har skjedd. Du skriver at enkelte aktører føler seg presset til å være med. Mulig det, men har du tenkt på noe annet, Påstand; Kanskje Du føler deg presset til å MÅ skrive om ting som du tror kan skape en debatt, kanskje det største presset ligger på deg selv? Føler du kanskje at du blir presset til å levere tekster i hytt og pine blir for mye, på samme måten som en kantspiller på Glimt føler det når han må levere presise innlegg hver helg? Dårlig sammenlikning for øvrig, fordi jeg kan ikke huske at du presterte stort på fotballbanenm i dine yngre dager. Da er det kanskje lettere å sitte på Taxi-Ræva og bedømme andre.
Bodø by er ikke så stor, og hvis du er ute etter overskrifter så er det bare å ringe meg. Jeg har førstehånds opplysninger om hva som skjedde med regnskapene til Glimt i sin tid, jeg har inngående informasjon om hva som skjedde når Trond Sollied ble jaga fra byen, jeg vet også en del andre ting som kanskje hadde gjort at visse folk hadde "Feia førr si eiga dør." Men jeg velger å holde kjeften igjen og heller glede meg over hva som skjer i Bodø/Glimt om dagen.
Jeg har ikke vært på Aspmyra på 3 år, men NU kommer jeg i full fart!!!
HEIA GLIMT!!!
HALLO!!! Er dette en hemmelighet, er dette noe vi ikke visste fra før? Selvsagt er det Bodøs Næringsliv som berger klubben, hvem skulle ellers gjøre det? Hvilken klubb i Norge og ellers i verden hadde berget seg hvis det ikke hadde vært for Næringslivet? At noen av disse bergings-aktørerene velger å ikke stå på førstesiden av AN, er deres selvstendige valg, og burde respekteres. Til sammelikning; Hvor mange millioner har John Fredriksen spyttet inn i Vålerenga, og hvor mange intervju har han gitt?
Nei, Børre Arntzen, nå er det på tide å få hodet ut av rævhøllet å våkne opp! I stedet for å komme med sure oppgulp om "Bakmenn" som burde ha vært satt mere pris på, så kunne du jo kanskje skrevet om en fantastisk bragd som faktisk er gjennomført i Glimt. Mats Torrissen og resten av Styret i Glimt har gjort en kjempejobb, spør du meg. Det er faktisk ganske få klubber i Norge som er i den possisjonen som Glimt er i nå: God økonomi, et lag fullt på høyde med Tippeliga-lag i følge de siste treningskampene, og et Styre som tenker nøkternt. Dette lukter Opprykk Børre, og det burde vi glede oss over!
Hvor er det blitt av engasjementet, hvor er det blitt av tilhørigheten og gleden over at NU ser det endelig ut til at noe skjer i klubben som vi alle er så glade i? Hvorfor MÅ du skrive om "Bakmenn" og insinuere at det det sittende Glimt-styret egentlig ikke har så mye av "Æren" for det som har skjedd. Du skriver at enkelte aktører føler seg presset til å være med. Mulig det, men har du tenkt på noe annet, Påstand; Kanskje Du føler deg presset til å MÅ skrive om ting som du tror kan skape en debatt, kanskje det største presset ligger på deg selv? Føler du kanskje at du blir presset til å levere tekster i hytt og pine blir for mye, på samme måten som en kantspiller på Glimt føler det når han må levere presise innlegg hver helg? Dårlig sammenlikning for øvrig, fordi jeg kan ikke huske at du presterte stort på fotballbanenm i dine yngre dager. Da er det kanskje lettere å sitte på Taxi-Ræva og bedømme andre.
Bodø by er ikke så stor, og hvis du er ute etter overskrifter så er det bare å ringe meg. Jeg har førstehånds opplysninger om hva som skjedde med regnskapene til Glimt i sin tid, jeg har inngående informasjon om hva som skjedde når Trond Sollied ble jaga fra byen, jeg vet også en del andre ting som kanskje hadde gjort at visse folk hadde "Feia førr si eiga dør." Men jeg velger å holde kjeften igjen og heller glede meg over hva som skjer i Bodø/Glimt om dagen.
Jeg har ikke vært på Aspmyra på 3 år, men NU kommer jeg i full fart!!!
HEIA GLIMT!!!
onsdag 19. oktober 2011
Harald Eia vs Anders Behring Breivik;
Bakgrunn;
Klassekampens skribent Susanne Christensen har i en bokanmeldelse skrevet følgende, sitat fra VG; "Listen over sinte menn blir stadig lengre. De vandrer rundt i romaner av Michel Houellebecq, Lars Ramslie, Lars Ove Seljestad, og Abo Rasul, eller de heter Harald Eia og Anders Behring Breivik og bruker ulike metoder for å bringe sitt budskap fram i offentligheten", sitat slutt.
Dette har fått Harald Eia til å reagere sterkt og han uttrykker blant annet bekymring over hva hans barn synes om en slik sammenlikning, og sier blant annet; Av og til burde man kanskje tenke seg litt om.
OK, Harald Eia, jeg hører hva du sier. Men hvis du er ute etter at noen skal synes synd på deg eller noen sympati-erklæringer etter dette, så tar du skammelig feil. La oss heller gå litt igjennom hvordan du har klart å bygge opp din karriere gjennom "Bløtkake i ansiktet humor", trakassering av andre navngitte personer og en oppførsel på TV-ruta som mest minner om en ussel og feig liten fyr som har fått for lite morsmelk og oppmerksomhet som liten. Alt dette med NRK sin velsignelse og våre lisens-penger som sponsor.
At du harselerer med Nordlendinger, samer og andre folk fra vårt utstrakte land, er helt ok. Til tider er det utrolig morsomt også, og jeg vil spesielt trekke frem Joker-Nord som en "Høydare".
Problemet oppstår når du føler deg urettferdig behandlet pga. en sleivete uttalelse fra en bokanmelder, som for øvrig har beklaget dette. Du gjør blant annet den tabben at du undervurderer det Norske folk. Alle i Norge vet at en sammenlikning med deg og morderen fra Utøya blir helt feil. For øvrig så tror jeg ikke det var dette som var poenget til bokanmelderen, men nok om det. La oss se på hva du blant mye annet har fått til;
I 1998 kjørte du et program som het "Finn Kalvik Nyhetene". Dette programmet dreide seg om å henge ut Finn Kalvik og latterliggjøre hans person. Dette holdt nærmest på å ta knekken på fyren og han uttalte blant annet til VG; "Jeg ble stoppet av folk på gaten som spurte om jeg var Finn Kalvik - og så begynte de å le av meg. 20 ungdommer som stod der og gapskrattet. Jeg følte meg mobbet av gutta i «Åpen post». Det var så ille at jeg måtte få psykologhjelp for å bygge opp selvfølelsen igjen, fortsetter Kalvik.
Harald Eia faktisk ringte hjem til min 15 år gamle datter som bor hos min eks-kone - og spurte henne hvordan faren hennes tok dette. Tenk det. I stedet for å ringe meg - og spørre. Jeg var helt opprørt".
Bra jobba Harald Eia!
Gjennom Team Antonsen tok du for deg Kari Bremnes og latterligjorde hennes person, og skapte nærmest en folkaksjon om hvordan navnet hennes skulle uttales. Dette resulterte i at som hun som person følte seg tråkket på og var svært ubehagelig for hennes barn som ble mobbet og plaget på grunn av dette.
I tillegg har du hengt ut Knut Anders Hareide og en rekke andre personer. Spørsmålet blir jo da; Hva i all verden har disse personene noen gang gjort deg? Er det morsomt å henge ut andre når du har muligheten til det? Føler du en slags "Makt-følelse", som en annen ovenfor nevnt person følte for ikke så lenge siden, eller er det rett og slett som du selv sier; Av og til bør man kanskje tenke seg litt om.
Når det gjelder din bekymring over for hva dine egne barn tenker etter dette så tror jeg de blir mere bekymret når de ser opptak av sin pappa da han for få år siden lot buksene falle og nærmest vrengte rævhøllet og snoppen din opp i TV-ruta på NRK, i beste sende-tid. Riktignok ble dette noe sensurert, men oppførselen er vanskelig å sensurere.
Så Harald Eia, for å bruke en klisjé; Fei foran di egen dør før du går ut i media og ber om sympati-erklæringer fra det Norske folk, fordi du føler at det er urettferdig behandlet. Når i tillegg den aktuelle bokanmelderen har beklaget det inntrufne, så er det faen ikke mye synd i deg.
Ta heller en telefon til Finn Kalvik, barna til Kari Bremnes og alle de andre du har hengt ut i beste sendetid på NRK. Du har en lang Kanossagang å gå før du får noen trøst her i gården.
Tom K.
Klassekampens skribent Susanne Christensen har i en bokanmeldelse skrevet følgende, sitat fra VG; "Listen over sinte menn blir stadig lengre. De vandrer rundt i romaner av Michel Houellebecq, Lars Ramslie, Lars Ove Seljestad, og Abo Rasul, eller de heter Harald Eia og Anders Behring Breivik og bruker ulike metoder for å bringe sitt budskap fram i offentligheten", sitat slutt.
Dette har fått Harald Eia til å reagere sterkt og han uttrykker blant annet bekymring over hva hans barn synes om en slik sammenlikning, og sier blant annet; Av og til burde man kanskje tenke seg litt om.
OK, Harald Eia, jeg hører hva du sier. Men hvis du er ute etter at noen skal synes synd på deg eller noen sympati-erklæringer etter dette, så tar du skammelig feil. La oss heller gå litt igjennom hvordan du har klart å bygge opp din karriere gjennom "Bløtkake i ansiktet humor", trakassering av andre navngitte personer og en oppførsel på TV-ruta som mest minner om en ussel og feig liten fyr som har fått for lite morsmelk og oppmerksomhet som liten. Alt dette med NRK sin velsignelse og våre lisens-penger som sponsor.
At du harselerer med Nordlendinger, samer og andre folk fra vårt utstrakte land, er helt ok. Til tider er det utrolig morsomt også, og jeg vil spesielt trekke frem Joker-Nord som en "Høydare".
Problemet oppstår når du føler deg urettferdig behandlet pga. en sleivete uttalelse fra en bokanmelder, som for øvrig har beklaget dette. Du gjør blant annet den tabben at du undervurderer det Norske folk. Alle i Norge vet at en sammenlikning med deg og morderen fra Utøya blir helt feil. For øvrig så tror jeg ikke det var dette som var poenget til bokanmelderen, men nok om det. La oss se på hva du blant mye annet har fått til;
I 1998 kjørte du et program som het "Finn Kalvik Nyhetene". Dette programmet dreide seg om å henge ut Finn Kalvik og latterliggjøre hans person. Dette holdt nærmest på å ta knekken på fyren og han uttalte blant annet til VG; "Jeg ble stoppet av folk på gaten som spurte om jeg var Finn Kalvik - og så begynte de å le av meg. 20 ungdommer som stod der og gapskrattet. Jeg følte meg mobbet av gutta i «Åpen post». Det var så ille at jeg måtte få psykologhjelp for å bygge opp selvfølelsen igjen, fortsetter Kalvik.
Harald Eia faktisk ringte hjem til min 15 år gamle datter som bor hos min eks-kone - og spurte henne hvordan faren hennes tok dette. Tenk det. I stedet for å ringe meg - og spørre. Jeg var helt opprørt".
Bra jobba Harald Eia!
Gjennom Team Antonsen tok du for deg Kari Bremnes og latterligjorde hennes person, og skapte nærmest en folkaksjon om hvordan navnet hennes skulle uttales. Dette resulterte i at som hun som person følte seg tråkket på og var svært ubehagelig for hennes barn som ble mobbet og plaget på grunn av dette.
I tillegg har du hengt ut Knut Anders Hareide og en rekke andre personer. Spørsmålet blir jo da; Hva i all verden har disse personene noen gang gjort deg? Er det morsomt å henge ut andre når du har muligheten til det? Føler du en slags "Makt-følelse", som en annen ovenfor nevnt person følte for ikke så lenge siden, eller er det rett og slett som du selv sier; Av og til bør man kanskje tenke seg litt om.
Når det gjelder din bekymring over for hva dine egne barn tenker etter dette så tror jeg de blir mere bekymret når de ser opptak av sin pappa da han for få år siden lot buksene falle og nærmest vrengte rævhøllet og snoppen din opp i TV-ruta på NRK, i beste sende-tid. Riktignok ble dette noe sensurert, men oppførselen er vanskelig å sensurere.
Så Harald Eia, for å bruke en klisjé; Fei foran di egen dør før du går ut i media og ber om sympati-erklæringer fra det Norske folk, fordi du føler at det er urettferdig behandlet. Når i tillegg den aktuelle bokanmelderen har beklaget det inntrufne, så er det faen ikke mye synd i deg.
Ta heller en telefon til Finn Kalvik, barna til Kari Bremnes og alle de andre du har hengt ut i beste sendetid på NRK. Du har en lang Kanossagang å gå før du får noen trøst her i gården.
Tom K.
fredag 9. september 2011
Narkotika og Død!
Bakgrunn; Så en dokumentar på TV2 her om dagen som het "Historien om Ragnhild" som gikk innpå meg.
Ragnhild var 15 år da hun døde av en overdose. Hun hadde fått i seg nok heroin til å ta livet av et voksent menneske. Hun som satte sprøyta i armen hennes var mye eldre enn Ragnhild, og etterlot henne på en madrass i et kjøkken i 18 timer uten tilsyn. Det var flere eldre personer tilstede i leiligheten der dette skjedde og disse personene ble tiltalt for forholdet, men senere frikjent.
Ragnhild hadde ikke det beste utgangspunktet i livet. Hun bodde på Barnevernsinstitusjon og både moren og tanten er tidligere missbrukere. Allikevel beskriver de ansatte på institusjonen Ragnhild som ei livsglad jente som trivdes i selskap med andre, var glad i utflukter og stort sett i godt humør. Hennes nærmeste venninner visste ikke at hun bodde på institusjon og trodde hun var som alle andre. Ragnhild skrev dagbok om hvordan det var å bo hjemmefra, beskrev savn og hvordan hun kunne døyve dette savnet med rus. Hun skriver i sin dagbok at det er lettere å få tak i narkotika enn å bestille pizza.
Og nå er hun død, 15 år gammel.
Jeg har selv en datter på 15 år og klarer ikke å forestille meg hvordan det må være å oppleve noe slikt. Hva kunne vært gjort anderledes, hvem har sviktet, hvem har skylda, hvorfor ble ikke dette oppdaget i tide, hvorfor ble ikke de som var sammen med henne da hun døde straffet? Spørsmålene er utallige og det er vanskelig å finne fasit på alle, dessuten er det ikke sikkert det finnes noe fasit.
Vi mennesker er individualister som reagerer forskjellig på forskjellige ting som skjer i livet vårt. Hva som fungerer for en person kan fungere stikk motsatt for en annen. Det som virker som en livskrise for en person kan virke som en bagatell for en annen. Sånn er vi mennesker lagd og derfor er det svært vanskelig å finne skreddersydde løsninger som fungerer for alle, og det er slettes ikke sikkert de finnes heller.
Så hva skal vi som foreldre gjøre da, skal vi gi opp?
NEI, aldri i livet! Vi lever i en verden hvor våre barn blir utsatt for påvirkninger fra alle hold og det er ikke lett å følge med i svingene. Allikevel må vi prøve så godt vi kan, og prøver du så godt du kan så kan ingen forlange noe mere. Mitt råd er; Fotfølg dine barn, følg med hva som skjer på Facebook, forskjellige Chatte-sider, MSN og liknende. Om så du må forlange å få innsyn og få passord, så gjør det. Ha nær kontakt med andre foreldre når det gjelder overnattinger og andre aktiviteter. Lukter du ugler i mosen så ta affære med en gang og hent barnet ditt hjem. Følg med hvilken omgangskrets ditt barn har og ta gjerne kontakt med andre foreldre om problematikken, det kommer de til å sette pris på.
Ikke vær redd for å ta kontakt med Barnevernet hvis du føler at du står alene og ikke makter alt. Glem skremsels-hsitoriene, de er der for å hjelpe deg og ditt barn.
Håper forresten at det blir åpnet for at Barnevernet kan gå inn og bruke tvang i enkelte tilfeller. Barnet ditt kommer sikkert til å hate deg der og da, men kommer til å elske deg for valget du tok senere i livet, trust me!
FOR HVA ER ALTERNATIVET?
Denne uka har 3 personer som jeg har relasjoner til, tatt sitt eget liv. Hva er det som får en gutt på 20 år til å ta sitt eget liv? Helt ufattelig. Hva er det som får mennesker til å føle en slik bunnløs fortvilelse at de ikke ser noen annen utvei? Mulig det kan være kjærlighetssorg, økonomi, mobbing eller andre ting, ikke vet jeg. Så da går jeg tilbake til innledningen om at vi mennesker reagerer forskjellig på forskjellige ting og opplevelser. Derfor blir det vanskelig å forklare hvorfor noen går bort og tar sitt eget liv.
Men en ting er jeg rimelig sikker på; De som velger å gjøre dette må føle seg forlatt og tenke at ingen har det verre i hele verden enn dem akkurat i det øyeblikket valget blir tatt. Dessuten er det som regel de du minst venter det fra som gjør det, den kanskje litt stille av seg, den som mest gikk for seg selv eller den som du kanskje ikke har snakka med på ei stund.
Jeg er ikke noe psykolog og har null pedagoisk utdannelse, men jeg har venner og har, for å bruke Mette Marits berømte ord; En utagerende fortid, og tror jeg kan litt om livet. Er det noe jeg har lært så er det at jeg må bli flinkere å snakke om ting, og ikke være redd for å ta kontakt med personer i min omgangskrets som jeg mistenker kan ha problemer. Det er ikke sikkert at personen eller personene du snakker med kommer til å fortelle deg om sine innerste tanker og planer, men hvordan skal vi finne ut noe som helst hvis vi ikke snakker sammen? Ikke ta deg selv så høytidelig og ikke vær redd for å åpne deg. At en person som går rundt med negative tanker kan sette seg ned med en venn eller ei venninne å snakke om ting, kan ikke oppleves annet enn positivt. Om du da forteller litt om dine egne problemer og at ikke alle dager er like enkle, så vil denne personen nokså sikkert føle seg litt mindre alene. Som en klok mann en gang sa; "Hvis du aldri har en dårlig dag, hvordan skal du da vite når du har en bra dag?".
Vi trenger ikke flere historier om Ragnhild eller om 20 åringer som tar sitt eget liv.
Snakk med dine venner, snakk med barna dine, snakk med deg selv om så er, men for Guds skyld snakk. Like viktig er det å lytte, men det kommer som regel av seg selv bare vi blir litt flinkere til å lette litt på slipset. Livet er for kort til å tenke på hvor kort livet er. Vi bor i samme by, heier på samme lag og vi må hjelpe hverandre og de vi har rundt oss.
For hva er alternativet?
Tom K.
Ragnhild var 15 år da hun døde av en overdose. Hun hadde fått i seg nok heroin til å ta livet av et voksent menneske. Hun som satte sprøyta i armen hennes var mye eldre enn Ragnhild, og etterlot henne på en madrass i et kjøkken i 18 timer uten tilsyn. Det var flere eldre personer tilstede i leiligheten der dette skjedde og disse personene ble tiltalt for forholdet, men senere frikjent.
Ragnhild hadde ikke det beste utgangspunktet i livet. Hun bodde på Barnevernsinstitusjon og både moren og tanten er tidligere missbrukere. Allikevel beskriver de ansatte på institusjonen Ragnhild som ei livsglad jente som trivdes i selskap med andre, var glad i utflukter og stort sett i godt humør. Hennes nærmeste venninner visste ikke at hun bodde på institusjon og trodde hun var som alle andre. Ragnhild skrev dagbok om hvordan det var å bo hjemmefra, beskrev savn og hvordan hun kunne døyve dette savnet med rus. Hun skriver i sin dagbok at det er lettere å få tak i narkotika enn å bestille pizza.
Og nå er hun død, 15 år gammel.
Jeg har selv en datter på 15 år og klarer ikke å forestille meg hvordan det må være å oppleve noe slikt. Hva kunne vært gjort anderledes, hvem har sviktet, hvem har skylda, hvorfor ble ikke dette oppdaget i tide, hvorfor ble ikke de som var sammen med henne da hun døde straffet? Spørsmålene er utallige og det er vanskelig å finne fasit på alle, dessuten er det ikke sikkert det finnes noe fasit.
Vi mennesker er individualister som reagerer forskjellig på forskjellige ting som skjer i livet vårt. Hva som fungerer for en person kan fungere stikk motsatt for en annen. Det som virker som en livskrise for en person kan virke som en bagatell for en annen. Sånn er vi mennesker lagd og derfor er det svært vanskelig å finne skreddersydde løsninger som fungerer for alle, og det er slettes ikke sikkert de finnes heller.
Så hva skal vi som foreldre gjøre da, skal vi gi opp?
NEI, aldri i livet! Vi lever i en verden hvor våre barn blir utsatt for påvirkninger fra alle hold og det er ikke lett å følge med i svingene. Allikevel må vi prøve så godt vi kan, og prøver du så godt du kan så kan ingen forlange noe mere. Mitt råd er; Fotfølg dine barn, følg med hva som skjer på Facebook, forskjellige Chatte-sider, MSN og liknende. Om så du må forlange å få innsyn og få passord, så gjør det. Ha nær kontakt med andre foreldre når det gjelder overnattinger og andre aktiviteter. Lukter du ugler i mosen så ta affære med en gang og hent barnet ditt hjem. Følg med hvilken omgangskrets ditt barn har og ta gjerne kontakt med andre foreldre om problematikken, det kommer de til å sette pris på.
Ikke vær redd for å ta kontakt med Barnevernet hvis du føler at du står alene og ikke makter alt. Glem skremsels-hsitoriene, de er der for å hjelpe deg og ditt barn.
Håper forresten at det blir åpnet for at Barnevernet kan gå inn og bruke tvang i enkelte tilfeller. Barnet ditt kommer sikkert til å hate deg der og da, men kommer til å elske deg for valget du tok senere i livet, trust me!
FOR HVA ER ALTERNATIVET?
Denne uka har 3 personer som jeg har relasjoner til, tatt sitt eget liv. Hva er det som får en gutt på 20 år til å ta sitt eget liv? Helt ufattelig. Hva er det som får mennesker til å føle en slik bunnløs fortvilelse at de ikke ser noen annen utvei? Mulig det kan være kjærlighetssorg, økonomi, mobbing eller andre ting, ikke vet jeg. Så da går jeg tilbake til innledningen om at vi mennesker reagerer forskjellig på forskjellige ting og opplevelser. Derfor blir det vanskelig å forklare hvorfor noen går bort og tar sitt eget liv.
Men en ting er jeg rimelig sikker på; De som velger å gjøre dette må føle seg forlatt og tenke at ingen har det verre i hele verden enn dem akkurat i det øyeblikket valget blir tatt. Dessuten er det som regel de du minst venter det fra som gjør det, den kanskje litt stille av seg, den som mest gikk for seg selv eller den som du kanskje ikke har snakka med på ei stund.
Jeg er ikke noe psykolog og har null pedagoisk utdannelse, men jeg har venner og har, for å bruke Mette Marits berømte ord; En utagerende fortid, og tror jeg kan litt om livet. Er det noe jeg har lært så er det at jeg må bli flinkere å snakke om ting, og ikke være redd for å ta kontakt med personer i min omgangskrets som jeg mistenker kan ha problemer. Det er ikke sikkert at personen eller personene du snakker med kommer til å fortelle deg om sine innerste tanker og planer, men hvordan skal vi finne ut noe som helst hvis vi ikke snakker sammen? Ikke ta deg selv så høytidelig og ikke vær redd for å åpne deg. At en person som går rundt med negative tanker kan sette seg ned med en venn eller ei venninne å snakke om ting, kan ikke oppleves annet enn positivt. Om du da forteller litt om dine egne problemer og at ikke alle dager er like enkle, så vil denne personen nokså sikkert føle seg litt mindre alene. Som en klok mann en gang sa; "Hvis du aldri har en dårlig dag, hvordan skal du da vite når du har en bra dag?".
Vi trenger ikke flere historier om Ragnhild eller om 20 åringer som tar sitt eget liv.
Snakk med dine venner, snakk med barna dine, snakk med deg selv om så er, men for Guds skyld snakk. Like viktig er det å lytte, men det kommer som regel av seg selv bare vi blir litt flinkere til å lette litt på slipset. Livet er for kort til å tenke på hvor kort livet er. Vi bor i samme by, heier på samme lag og vi må hjelpe hverandre og de vi har rundt oss.
For hva er alternativet?
Tom K.
tirsdag 6. september 2011
Valgets kvaler.
Straks er det valg og jeg har ikke bestemt meg som vanlig. Venter bestandig til det siste øyeblikk rett og slett fordi jeg vil at alle Partier skal ha fått sagt sitt når jeg legger min stemmeseddel i urnen.
I år skal følgende politisk Parti få min stemme;
Det Partiet som legger nok press på Norges Fotballforbund til at alle Landskamper her etter blir sendt på NRK1, skal kanskje få min stemme. Det er latterlig og meningsløst at landskamper som Norge spiller blir sendt på betalingskanaler, når samtidig Fotballforbundet er opptatt av bredde-idrett og at den yngre generasjon skal tas vare på. Norges Fotballforbund sitter på rettighetene. Hvor mange under 18 år fikk se sine idoler spille landskamp mot Danmark i kveld? Jeg bare spør. Resten av oss måtte forresten sitte å se kampen gjennom ei Internett-linje som var så treg at vi kunne like godt ha sendt røyksignaler til VG Nett Live.
Det Partiet som sørger for at man uten dårlig samvittighet og uten å bryte Norsk lov, kan gå på butikken kl 18.10 på en lørdag og kjøpe seg 6 Pils, skal kanskje få min stemme. Blir det mere alkohol-konsum i Norge hvis man stenger øl-salget kl 18.00 på en lørdag? Jeg bare spør. At man ikke kan kjøpe de matvarer man vil, når man vil, så lenge butikkene har lyst å ha åpne er en annen historie. Brustad-brua er den mest idiotiske ideèn som er gjennomført siden en glup Franskmann under den Franske revolusjonen bestemte seg for å åpne en Frisørsalong på trappa til Giljotinen.
Det Partiet som har ledere som har evnen til å innrømme feil og som ikke setter seg over andre mennesker, kun fordi de er i posisjon til å bestemme og lage regler for hvordan andre skal leve. Det partiet skal kanskje få min stemme. Men de er like lette å finne som en blind Isbjørn på Truger gjennom Sahara.
Eirik Solheim (SV) er et av få unntak. Han ble spurt for en del år siden av en journalist om det var noe han angret på? "Ja, svarte han, jeg angrer blant annet på at jeg var imot at butikker skulle få ha lengre åpent. Jeg innså ikke at det nærmest var umulig å få handlet og gjort sine gjøremål før kl 18.00, helt til jeg fikk egne barn."
Jeg tror vi ville ha fått mere respekt for politikere som har evnen til å innrømme at de av og til tar feil. I stedet er det alt for mange, om ikke samtlige, som i det de hører et godt argument for noe, går rett i leksikonet, historieboka eller partiprogrammet for å finne et motargument. Selv når de innerst inne syns at dette hørtes ut som en god idè.
Har du noengang hørt i en TV-debatt at en politiker har sagt; "Ja, det har du faktisk helt rett i." For deretter å sitte ned og holde kjeft? Jeg bare spør.
Så kan man jo si at dette er spørsmål som burde bli tatt opp ved Stortingsvalg og ikke nå. Muligens, men er en lokal politiker dyktig nok så havner hun eller han på Stortinget. Er en idè god nok så blir den snappet opp av rikspolitikerne og brukt for alt den er verdt. At ideene og personene som blir snappet opp i ettertid viser seg å være Ulv i Fårikål, får stå for de respektive partienes regning.
Så hvilket parti skal få min stemme ved årets Kommune- og fylkestingsvalg? Hva er det vi diskuterer? Kulturkvartal, eldreomsorg, skole, bompenger, bla bla bla....
Vi har det nu egentlig ikke så værst her på berget, uansett hvem som sitter med makta eller ordfører-klubba. Valget er etter hvert blitt et sirkus bestående av konkurrerende TV og Radiokanaler som klarer å lage de beste debattene. Det har jo gått rimelig langt når til og med Programlederne får terningkast etter hvordan de stiller spørsmål og opptrer. Hva har De med valget å gjøre?
Jeg har ikke tid til å sette meg inn i alle partiprogram, se og høre alle debatter, eller lese alt som blir sagt av de forskjellige partier og kandidater. Men det tror jeg ingen velgere har. Ikke kom å fortelle meg at en som har stemt Høyre i hele sitt liv gidder å lese partiprogrammet til AP eller FRP, og det er akkurat der jeg tror politikerne overvurderer oss velgere. Vi får ikke med oss alt. Vi er personfikserte og vi bryr oss om ting som betyr noe for oss. Vi er egoistiske, men samtidig utrolig lojale.
Skal du ha stemmen min så må du fortelle meg noe nytt, kanskje du klarer å overbevise meg.
Men hvis du har tid til å lytte så kanskje jeg har noe nytt å fortelle deg, og klarer å overbevise deg? Har du noengang tenkt på det?
Jeg bare spør?
PS; Og nu trur æ pinde at æ har bestemt mæ!!! : )
Tom K.
I år skal følgende politisk Parti få min stemme;
Det Partiet som legger nok press på Norges Fotballforbund til at alle Landskamper her etter blir sendt på NRK1, skal kanskje få min stemme. Det er latterlig og meningsløst at landskamper som Norge spiller blir sendt på betalingskanaler, når samtidig Fotballforbundet er opptatt av bredde-idrett og at den yngre generasjon skal tas vare på. Norges Fotballforbund sitter på rettighetene. Hvor mange under 18 år fikk se sine idoler spille landskamp mot Danmark i kveld? Jeg bare spør. Resten av oss måtte forresten sitte å se kampen gjennom ei Internett-linje som var så treg at vi kunne like godt ha sendt røyksignaler til VG Nett Live.
Det Partiet som sørger for at man uten dårlig samvittighet og uten å bryte Norsk lov, kan gå på butikken kl 18.10 på en lørdag og kjøpe seg 6 Pils, skal kanskje få min stemme. Blir det mere alkohol-konsum i Norge hvis man stenger øl-salget kl 18.00 på en lørdag? Jeg bare spør. At man ikke kan kjøpe de matvarer man vil, når man vil, så lenge butikkene har lyst å ha åpne er en annen historie. Brustad-brua er den mest idiotiske ideèn som er gjennomført siden en glup Franskmann under den Franske revolusjonen bestemte seg for å åpne en Frisørsalong på trappa til Giljotinen.
Det Partiet som har ledere som har evnen til å innrømme feil og som ikke setter seg over andre mennesker, kun fordi de er i posisjon til å bestemme og lage regler for hvordan andre skal leve. Det partiet skal kanskje få min stemme. Men de er like lette å finne som en blind Isbjørn på Truger gjennom Sahara.
Eirik Solheim (SV) er et av få unntak. Han ble spurt for en del år siden av en journalist om det var noe han angret på? "Ja, svarte han, jeg angrer blant annet på at jeg var imot at butikker skulle få ha lengre åpent. Jeg innså ikke at det nærmest var umulig å få handlet og gjort sine gjøremål før kl 18.00, helt til jeg fikk egne barn."
Jeg tror vi ville ha fått mere respekt for politikere som har evnen til å innrømme at de av og til tar feil. I stedet er det alt for mange, om ikke samtlige, som i det de hører et godt argument for noe, går rett i leksikonet, historieboka eller partiprogrammet for å finne et motargument. Selv når de innerst inne syns at dette hørtes ut som en god idè.
Har du noengang hørt i en TV-debatt at en politiker har sagt; "Ja, det har du faktisk helt rett i." For deretter å sitte ned og holde kjeft? Jeg bare spør.
Så kan man jo si at dette er spørsmål som burde bli tatt opp ved Stortingsvalg og ikke nå. Muligens, men er en lokal politiker dyktig nok så havner hun eller han på Stortinget. Er en idè god nok så blir den snappet opp av rikspolitikerne og brukt for alt den er verdt. At ideene og personene som blir snappet opp i ettertid viser seg å være Ulv i Fårikål, får stå for de respektive partienes regning.
Så hvilket parti skal få min stemme ved årets Kommune- og fylkestingsvalg? Hva er det vi diskuterer? Kulturkvartal, eldreomsorg, skole, bompenger, bla bla bla....
Vi har det nu egentlig ikke så værst her på berget, uansett hvem som sitter med makta eller ordfører-klubba. Valget er etter hvert blitt et sirkus bestående av konkurrerende TV og Radiokanaler som klarer å lage de beste debattene. Det har jo gått rimelig langt når til og med Programlederne får terningkast etter hvordan de stiller spørsmål og opptrer. Hva har De med valget å gjøre?
Jeg har ikke tid til å sette meg inn i alle partiprogram, se og høre alle debatter, eller lese alt som blir sagt av de forskjellige partier og kandidater. Men det tror jeg ingen velgere har. Ikke kom å fortelle meg at en som har stemt Høyre i hele sitt liv gidder å lese partiprogrammet til AP eller FRP, og det er akkurat der jeg tror politikerne overvurderer oss velgere. Vi får ikke med oss alt. Vi er personfikserte og vi bryr oss om ting som betyr noe for oss. Vi er egoistiske, men samtidig utrolig lojale.
Skal du ha stemmen min så må du fortelle meg noe nytt, kanskje du klarer å overbevise meg.
Men hvis du har tid til å lytte så kanskje jeg har noe nytt å fortelle deg, og klarer å overbevise deg? Har du noengang tenkt på det?
Jeg bare spør?
PS; Og nu trur æ pinde at æ har bestemt mæ!!! : )
Tom K.
Abonner på:
Innlegg (Atom)