lørdag 30. januar 2016

Ekte Kjærlighet?


Noe som du har ønsket hele livet, men egentlig aldri har opplevd. Noe som du drømmer om, men egentlig vet inni deg selv at det er ikke oppnåelig. Et ønske og et savn om noe som du ønsker du skulle hatt, men du må nøye deg med det du har. Og det du har er godt nok for naboene og de andre som følger med. Fasaden må opprettholdes, koste hva det koste vil.

Men tenk deg følgende situasjon;

Du møter ei ny dame som du blir forelsket i. Hele din verden blir snudd opp ned. Du bestemmer deg for å legge alle kortene på bordet og være dønn ærlig med din fortid, nu-tid og fremtid. Da mener jeg HELT dønn ærlig!
Hvor mange tørr å være DØNN ærlig? Hvor mange tørr å innrømme sine svakheter, be om hjelp når det trenges som mest, eller fortelle sine innerste tanker?

Jeg har hatt flaks. Jeg har møtt ei som skjønner. Ei som jeg kan sitte sammen med i sofaen og prate om det meste. Ei som jeg elsker å ta på, elsker å snakke med, elsker å tilbringe tid sammen med, mere enn noen andre i hele verden.
Tenker på henne stort sett hele tida. Sender ho postkort med kjærlighets-erkleringer ganske ofte. Og jeg vet at ho setter pris på det. Har fortalt ho at jeg vil gjerne tilbringe resten av mitt liv sammen med ho, hvis ho vil.
Du må prøve å tenke på hennes behov, prøve å sette deg inn i hvordan hun tenker, hva hun savner og hva som skal til for at hun skal få det bedre. Og det viktigste av alt; Du må gjøre ditt beste!

Det skal egentlig ikke så mye til, men du må være ærlig mot henne og mot deg selv.
Du må glemme eller skyve bort det som har vært, kvitte deg med negative impulser i livet ditt, og tenke fremover og på de viktige tingene i livet og ting du kan gjøre noe med. En av de tingene er å fortelle henne at du er glad i at ho, og at du virkelig er det. Jo oftere, jo bedre... Og det kan du, hvis du vil. 

Jeg elsker Dama mi. Tenker på ho stort sett hele tida. Bilder på netthinnen og i drømmene. Jeg trives hvert sekund sammen med ho. I mine øyne er det ingen som når ho til kneskålene en gang. Ho er den flotteste og beste Dama jeg har møtt i hele mitt liv. Ho gir meg så mye i form av livsglede, positivitet, latter, gleder, sorger, øyeblikks-opplevelser og kjærlighet at resten blir bare bagateller.


Og noen ganger, når jeg ligger under dyna og savner ho som mest. Når puta er gjennomvåt av tårer og lengsel. Så savner jeg ho, mere enn selve livet. Kanskje det er ekte kjærlighet? I hvert fall for meg. J

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar