I 52 døgn
levde han på gata i Oslo, uten penger eller noen andre hjelpemidler enn seg
selv. Bare det er en bragd. Men han har gjort mye mer enn det.
For min egen del så har han forandret mitt syn på tiggere i Oslo totalt. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gått nedover Karl Johan og tenkt; «Herregud, de jævla tiggerne er overalt.» Sånn tenker jeg ikke lengre, i hvert fall ikke i den grad som før. Og har han klart å forandre synet til en trangsynt og sta nordlending, så har han garantert klart å gjøre det med mange andre, kanskje en hel nasjon.
For min egen del så har han forandret mitt syn på tiggere i Oslo totalt. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gått nedover Karl Johan og tenkt; «Herregud, de jævla tiggerne er overalt.» Sånn tenker jeg ikke lengre, i hvert fall ikke i den grad som før. Og har han klart å forandre synet til en trangsynt og sta nordlending, så har han garantert klart å gjøre det med mange andre, kanskje en hel nasjon.
Kom Kong
Harald så treffende sa det; «Det å være et
helt menneske, bæres ikke av roller og titler. Posisjoner kan falle. Av og til
kan det være veldig kort vei fra å ha alt – til å miste det meste. Vi bør være
forsiktige med å la oss blende av posisjoner. Det er mennesket som fyller
rollen det kommer an på.»
Akkurat
dette har «Petter Uteligger» klart å beskrive med bilder og ord, på en helt fantastisk
måte. Når du kommer så nært innpå mennesker som han har gjort så gjør det noe
med deg. Du ser det helt tydelig i serien hvor Petter sliter ganske tungt i
begynnelsen, men etterhvert som han blir kjent med andre i samme situasjon og
klarer å bygge seg opp et slags nettverk, så går ting mye bedre.
Er det ikke
litt sånn i livet for oss «vanlige» at det er viktig å ha folk rundt seg? De
som faller fra er som regel de som ikke har noe nettverk eller noen som bryr
seg noe særlig. De fleste jeg kjenner har gode venner og store nettverk.
Forskjellen er bare at det nettverket som Petter Uteligger opparbeider seg,
bryr seg så til de grader at man blir rørt av å se det. Folk som ikke eier nåla
i veggen og har det virkelig tøft, deler mer enn gjerne det lille de har. Som
Petter sa til Svein, en tungt belastet person i Oslo; «Nissen kom ned pipa i år
allikevel, og det var du.» Han hadde kjøpt julegave til Petters datter.
Som jeg har
prøvd å lære mine barn; «Det viktigste i livet er ikke å kunne alt som
matematikk, historie eller alt det andre. Det viktigste i liver er å kjenne
noen som kan det.» Kanskje ikke det beste livsmottoet, men viktig for meg.
Og det har bare blitt viktigere etter å ha sett denne serien. Vi må ta vare på hverandre.
Petter Uteligger; I salute You!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar