Hvorfor går du i Kirka?

Jeg er ikke en idiot. Jeg vet at opp igjennom historien, både blant egypterne, hinduismen og flere andre religioner så har det fantes «guder» som er født 24. Desember, hadde disipler og sto opp fra de døde. Jeg vet også at den dagen de finner liv på andre plasser enn på jorden, så kan du kaste Bibelen på bålet.
Så noen sterk Guds-tro eller noe religiøs tro har jeg ikke. Det er ikke derfor jeg velger å bruke en Søndags formiddag til å gå i Kirka.

Det er ikke det dette handler om. Dette handler ikke om religion.

Det handler om å komme til et hus hvor ingen ser ned på deg, ingen som anklager deg for hva du har gjort, hva du kommer til å gjøre eller hvem du er.
Det handler om å ha respekt for andre mennesker og respekt for hva andre trur på.
Det handler om å treffe foreldrene til venner du har vokst opp sammen med, og se gleden i øynene når du tar dem i handa og forteller dem hvem du er.
Det handler om å være en av de få som av og til ikke må slå opp i Salmeboka, fordi du kan den Salmen utenatt, fordi du hadde Sørensen som klasseforstander på Saltvern Skole.

Det handler om å bidra litt til fellesskapet, sånn som f.eks i dag da kollekten gikk til Rønvik Menighet og arbeidet de gjør. Noe jeg synes er viktig og nyttig.

Det handler om øyeblikksopplevelser folkens! Jeg vet ikke hvem som sørget for at Liverpool vant i Istanbul 25. Mai 2005? Jeg vet heller ikke hvem som sørget for at mine barn ble født og at jeg var så heldig og hadde evnen til å klippe navlestrengen til begge to, fordi jeg var til stede.

Men jeg vet hvem som ga meg vin og brød i Kirka i dag, så meg inn i øynene og sa; «Gå med Gud.»

Det har jeg voldsom respekt for. Jeg har respekt for hva Han trur på og når han velger å dele denne trua med andre, uten å påtvinge noen, så synes jeg det er stort gjort av et annet menneske.

Et lite under; Før jul var jeg i Kirka på en Søndag. Det var barnedåp av to jenter. Ho ene skulle hete Johanne, ho andre skulle hete Hedvig.

Kjæresten min heter Johanne og mora hennes heter Hedvig. Hva er oddsen? Say noe more...

Det skjedde noe med meg da jeg var å besøkte St. Peterskirken i Roma for noen år siden. At noen har brukt så lang tid av sitt liv på å bygge dette mesterverket, basert på Gudstro, er rett og slett imponerende. Rørte meg langt inn i hjerterota. 

Jeg vet ikke om det jeg gjør er rett eller galt. Folk må gjerne synes at dette er latterlig, og det er det kanskje også for alt jeg vet? 

Men det betyr noe for meg. Ikke så lett å forklare, men det gjør meg godt å gå i Kirka. 

Og i dag sang jeg/vi den fineste Salmen jeg har hørt EVER!

"Be thou my vision" ligger på Youtube. Jeg ble helt nerimella. :)

Så da kan du egentlig gjøre og tro hva du vil. Så kan jeg gjøre og tro hva jeg vil.